Radikalt kommunitetsliv, del 2

Når Clarence og Florence Jordan og Martin og Mabel England grunnla Koinonia Farm i 1942, skulle det være et "sted hvor Guds rike skulle demonstreres". For disse fire betydde det et fellesskap av troende som delte livet og fulgte eksemplet til de første kristne kommunitetene, slik de er skildret i Apostlenes gjerninger. Dette ville de se skje ute for den fattige landsbygda i de amerikanske sørstatene hvor raseskillepolitikken herjet.

Clarence Jordan hadde studert ved landbruksavdelingen ved Universitetet i Georgia, og ville bruke de kunnskapene han hadde ervervet seg til "å forsøke å konservere jorda, Guds hellige jord" og hjelpe de fattige. Flesteparten av naboene til Koinonia Farm var fattige svarte småbrukere.

Både Clarence Jordan og Martin England var ordinerte pastorer og professorer. Jordan hadde en doktorgrad i nytestamentlig gresk. En del av deres visjon var å trene afrikansk-amerikanske pastorer som bodde i området.

De første årene ble Clarence Jordan invitert til å preke i de ulike lokale menighetene. Fordi gårdsdriften denne første tiden tok så mye av deres tid klarte de ikke å sette i gang med undervisningsopplegget de hadde planlagt, men de besøkte og holdt kontakt med både svarte og hvite kirker i nabolaget. For dem holdt de frem visjonen om en flerkulturell kommunitet hvor svarte og hvite kunne leve og arbeide sammen.

Basert på et radikalt kall til disippelskap var Koinonia's blotte nærvær en protest rasisme, militarisme og materialisme hvor de søkte å hengi seg til:

1. Behandle alle mennesker med verdighet og rettferdighet.
2. Velge kjærlighet i stedet for vold.
3. Dele alt og leve enkelt
4. Forvalte jorda og ressursene godt

(fortsettes)