Brev fra en døende venn, del 3

Her fortsetter Peter Hoovers gripende epost. Som jeg har fortalt har Peter, som leder den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, fått hjernesvulst og er døende:

"Jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt et langt kristenliv, siden jeg ble en kristen i 1975. Jeg er så velsignet fordi jeg har kona mi, og barna mine. Vi gift i 13 år før vi fikk barn. Så kom plutselig barna. En født i Costa Rica, en annen i Pennsylvania, New Zealand og Minnesota. To av guttene mine - den ene på 16, den andre på 14 - er døpt og i fullt fellesskap med brødrene og søstrene i kommuniteten her. En av mine døtre - hun er 13 - skal snart døpes. Alle våre seks barn er svært godt forbundet med kommuniteten vår og er solid plantet i Kristus. Pris Herren! De er på den gode veien.

Vi har også en adoptert sønn fra Mexico. Han tilhører Elmendorf kommuniteten. Han er gift, og de har en datter sammen. Vi har også en adoptert datter, også hun fra Mexico. Hun bor i Brisbane og vi håper å se henne neste uke.

Jeg har levd mitt liv. Jeg har levd et langt liv. Jeg har skrevet mange ting på mange språk. Jeg har sett og hørt mange ting. Så mye at jeg ikke kan skrive alt ned. Vår lille øy er vakker, men jo nærmere jeg kommer Gud, ser jeg at denne øya er sønderknust, den er skibbrudden, den skrider mot ødeleggelsen, og trenger en ny og total forvandling.

Jeg ønsker å si en ting, brødre og søstre, og det er det at det utgjør ingen forskjell om denne gruppen her eller den gruppen der, den menigheten eller den menigheten. Ingen av oss kan gjøre oss selv perfekte, store eller høye. Jeg er en synder. I min egen styrke synder jeg forferdelig. Gud er så nådig med meg at det ikke handler om mine gjerninger i det hele tatt. Jeg er 100 prosent avhengig av Jesus og hva Han gir meg."

(fortsettes)

På bildet ses Peter Hoover (i midten) sammen med sin kjære kone.