Kampen for den overleverte troen, del 2

Hvem var Jesus? Det er det store spørsmålet i den tidlige kirkens historie. Så er det også kristologien det skulle stå strid om.

I løpet av Kirkens første 500 år oppstod det spilttelser på grunn av ulik forståelse av forholdet mellom Kristus Sønnen og Gud Fader, av Den Hellige Ånd i forhold til både Faderen og Sønnen, og av hvordan den menneskelige og den guddommelige natur møtes i Kristus. Disse stridighetene førte til at Kirkens biskoper kom sammen for å drøfte disse spørsmålene, og det første av disse syv såkalte økumeniske kirkemøtene fant sted i Nikea i 325. Før vi går inn på innholdet i dette første kirkemøtet, skal vi se litt nærmere på hvilke autoritetskilder Kirken påberopte seg for å møte uenighetene og finne frem til et svar som Kirken kunne stå for.

Biskopene som skulle løse disse tvistene om Treenighetens natur eller Kristi menneskelige og guddommelige natur, støttet seg til ulike autoritetskilder for å kunne underbygge sine avgjørelser.

Først og fremst dreide dette seg om de nytestamentlige bøkene som var blitt godtatt som kanoniske skrifter. Dette skjedde før slutten av 100-tallet.

For det andre er det tydelig at helt fra 100-tallet så Kirkens biskoper og lærere på den skrevne og uskrevne tradisjonen som autoriteter i Kikrken. Vi vet for eksempel at de tidligste kristne trosbekjennelsene trolig er basert på lokale bekjennelse som ble brukt ved dåpsopplæringen. Det er viktig å huske dette fordi enkelte hevder at vi ikke kan feste noen lit til noen tradisjon. Da må vi huske at Kirken kom først, ikke samlingen av de skriftene som utgjør vår kanon - altså de skriftene som utgjør vårt nytestamente. Før denne samlingen levde Kirken sitt liturgiske liv, og vi ser spor etter dette liturgiske livet allerede i de nytestamentlige brevene. Det gjelder f.eks 1.Kor 10,16-17 som ganske sikkert er en del av de første menighetenes nattverdliturgi. Eller den såkalte Kristus-hymnen fra Fil 2,6-11.

(fortsettes)