Som jeg skrev i forrige artikkel ble kirkemøtet i Khalkedon av enkelte kirkehistorikere sett på som "et mesterstykke i økumeniske kompromiss". Noen enhet ble derimot ikke resultatet. Tvert i mot opplever man nå de første virkelig store skismaene i Kirken. Og ringvirkningene av disse merkes fremdeles i kristenheten. Vi vet også at det hadde vært grupper før dette som forsøkte å leve i henhold til urkirkens idealer. Det er mulig jeg omtaler disse i en senere arikkelserie.En stor gruppe kristne i Det nære Østen - det som er dagens Syria, Iran og Irak - valgte å bryte ut av den offisielle kirke. De kunne nemlig ikke godta vedtakene fra kirkemøtet i Efesos, det kirkemøtet som fordømte Nestorius og andre av de antiokenske teologene og opprettholdt tittelen Theotokos for jomfru Maria.
Denne kirken - Den Assyriske kirke i Øst - eksisterer fremdeles, og den er fortsatt uten fellesskap med de khalkedonsk ortodokse kirkene. Enkelte kaller denne kirken for den nestorianske kirke, men det er ikke en benevnelse som denne kirken vil bruke om seg selv.
Men skismaene - eller splittelsene - stanset ikke etter dette. Et annet skisma inntraff etter kirkemøtet i Khalkedon. Tilhengerne av en viss Dioscorus, som var en av støttespillerne til biskop Kyrillos, følte seg sveket av de definisjonene som ble gjort på dette kirkemøtet. De såkalte "monofysittiske kirkene, som fremdeles den dag i dag utgjør majoriteten av kirker i land som Egypt, Vest-Syria, Armenia og Etiopia, er også uten fellesskap med den vestlig katolske kirke og den østlig ortodokse kirken. Disse to kirkene godtok vedtakene som ble fattet i Khalkedon.
Bildet viser en prest i Den assyriske kirken.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar