Min tro og mitt forhold til den romersk-katolske kirke

Det er flere som spør om mitt forhold til Den romersk-katolske kirke. Noen mener å kunne lese av det jeg skriver at jeg er i ferd med å nærme meg denne kirken.

La meg først definere hva som menes med den katolske kirke:

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kirker som har paven som sitt overhode. Den består av 23 særkirker, hvorav den latinske kirke, som er den historiske Vestkirken, er den største. De andre 22 særkirkene har samlebenevnelsen katolske kirker av orientalske riter. Det er mange som ikke har fått dette med seg, derfor denne forklaringen.

Så til mitt ståsted:

Selv om jeg gjennom årene har hatt kontakt med katolikker har det dreid seg om kontakt med enkelt personer, det har aldri vært noen kontakt på det offisielle plan, verken som privatperson eller i min tjeneste som pastor. Jeg har satt stor pris på kontakt med gode venner, som jeg respekterer og som har vært meg til hjelp og inspirasjon. Enkelte katolske forfattere har jeg funnet mye godt hos, og latt meg inspirere av.

Teologisk står jeg svært langt fra den romersk-katolske kirke. I hovedtrekk dreier dette seg om synet på:

* Ekklesiologien: Jeg anerkjenner ikke paven som Guds stedfortreder på jord, heller ikke hans rolle som kirkens overhode, eller Den romersk-katolske kirke som den eneste sanne kirke på jord.

* Marialogien: Jeg avviser den ubibelske læren om Maria som kommer til uttrykk i de katolske konsiliene etter at de syv økumeniske konsiliene ble holdt. Dette dreier seg blant annet om Marias ubesmittede unnfangelse og hennes rolle som medforsoner.

* Nattverden: Jeg deler ikke synet på transsubstansiasjonen - dvs at Kristus er fysisk til stede i brødet og vinen - ved konsekrasjonen, og at denne forvandlingen er vedvarende.

Det er mange andre ting som også kunne nevnes, som denne kirkens syn på avlat som fremdeles er gjeldende, f.eks gjennom spesielle Maria-år, eller Paulus-år, hvor det er mulig å få avlat om man besøker spesielle kirker knyttet til disse. Den romersk-katolske kirke har dessuten stått for en av historiens mest grusomme forfølgelser av andre troende, og gjør det fremdeles i enkelte land. Den har millioner av menneskers liv på sin samvittighet.

Jeg tror på:

Den Hellige Skrifts ufeilbarlighet, guddommelige inspirasjon, at den er den eneste sanne autoritet for liv og lære, og at Bibelen er tilstrekkelig for alle forhold og at alt må bedømmes ut fra den, og bøye seg for dens autoritet.

Jeg tror at Jesu soningsdød på Golgata kors er tilstrekkelig, og at den eneste måten å bli frelst på er å omvende seg fra sine synder og bli født på ny. Frelsen er av bare nåde. Jeg tror på rettferdiggjørelsen av synderen av tro alene, gjennom Jesu Kristi blod. Jeg tror på Den Hellige Ånds suverene gjerning i omvendelsen, gjenfødelsen, helliggjørelsen, og herliggjørelsen av et Guds barn, og at det er Helligånden som bevarer oss til vi er hjemme hos Gud.

Jeg tror på den universelle menighet som får sitt uttrykk lokalt, på det allminnelige prestedømme, og at Gud har innsatt eldste til å lede sin forsamling. Det er de gjenfødte troende som er døpt som utgjør Kristi forsamling lokalt, og det er dette de helliges samfunn som er forbeholdt å feire nattverden. Jeg tror at dåpen er frivillig og at den skjer på den kristnes bekjennelse og tro, at man døpes på bekjennelsen av tro på Jesu frelsesverk, og at dåpen er en god samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud. Når man lar seg døpe på bekjennelse av sin tro, innlemmes man også samtidig i den universelle og den lokale menighet.

For ordens skyld: jeg er fremdeles ordinert pastor i Det Norske Baptistsamfunn, men har en reisende tjeneste hvor jeg besøker alle slags menigheter som inviterer meg, uansett konfesjon. Jeg bekjenner meg til den apostoliske og nikenske trosbekjennelsen, og har sluttet meg til Lausannepakten.