Radikalt kommunitetsliv, del 4

Forfølgelsen og volden som Koinonia kommuniteten ble utsatt for skapte store utfordringer. I flere år hadde de vært utsatt for dødstrusler, brannbomber og vold. På slutten av 1960-tallet sto den radikale kommuniteten ved et veikryss. De søkte et nytt fokus for virksomheten, og var også usikker på om de var kommet ved veis ende. Da mottok Clarence Jordan et brev fra Millard Fuller hvor det sto: "Hva har du oppi skjorteermet?"

Linda og Millard Fuller hadde tilbrakt en måned i Koinonia-kommuniteten noen år tidligere. De slet med ekteskapsproblemer på den tiden og det førte til at de gav sine liv til Gud på nytt, og bestemte seg for å gi bort sin rikdom. Millard Fuller var mangemilionær, og hans entusiasme synes å smitte resten av kommunitetsmedlemmene. Etter en serie med møter mellom Millard Fuller og andre venner av Koinonia, fikk virksomheten en ny retning.

Clarence Jordan og de andre kommunitetsmedlemmene hadde djup omsorg for sine naboer og la merke til de elendige boforholdene deres. De tok derfor initiativet til å bygge ordentlige boliger som alle ville ha råd til å kjøpe. Nå byttet de navn fra Koinonia Farm til Koinonia Partners.

Med hjelp fra frivillige venner bygget Koinonia Partners 194 slike hus i perioden 1969-1992. De som kjøpte husene fikk også et rentefritt lån på 20 år. Det ble også satt opp et fond som de kalte Fonds for Humanity, for å bygge flere hus og til fondet bidro både fattige og rike.

(fortsettes)