Den evangeliske kirke vokser i Spania

Antallet evangeliske menigheter i Spania har vokst fra mindre enn 4000 i 1990 til mer enn 96.000 innen år 2000. Hva som har skjedd de siste 10 årene har jeg ikke oversikt over, men det er ting som tyder på at veksten har fortsatt.

Økningen er betydningsfull, men fremdeles liten tatt i betraktning av at Spania har en befolkning på 39 millioner mennesker.

Samtidig med denne veksten i antallet evangeliske menigheter har den romersk-katolske kirke opplevd en stagnasjon. Spanjolene går ikke lenger til gudstjeneste på søndager, og Den romersk-katolske kirke er i store vanskeligheter. Tapet av medlemmer og innflytelse og den manglende tilliten til kirken sprer om seg og har hatt en demoraliserende effekt. Få nye melder seg til prestetjeneste, noe som har ført til at gjennomsnittsalderen på katolske prester nå er 57 år. I 1990 var det 23.000 prestekandidater, i 1999 var antallet mindre enn 2000! Den karismatiske bevegelsen innen den romersk-katolske kirke har vokst, men er fremdeles liten med sine 30.000-35.000 medlemmer i 650 grupper.

De forferdelige følgene av Inkvisisjonen ligger som et tykt mørke over Spania, og gjør det fremdeles. I Jesu navn, brente den romersk-katolske kirke hundretusener av uskyldige spanske jøder, berbere og protestanter i det 16. århundre.

Sekularismen og materialismen har fått et skikkelig tak på den spanske befolkningen, og den økonomiske krisen landet nå opplever fører til at mange sekter får innpass. Det finnes flere Jehovas Vitner i Spania enn det finnes evangeliske kristne, og antallet mormonere øker. Det samme gjør okkulte grupper.

I 2002 var jeg i Spania sammen med en gruppe ungdommer for å evangelisere. Ungdommene holdt gatemøter og konserter og det var interessant å se hvor mange spanjoler som kom. Den åndelige lengselen er der, spørsmålet er bare hvem som fyller tomrommet. La oss be om at Spania opplever en gjennomgripende vekkelse! Det skjer mye spennende blant landets sigøynere, som opplever tilløp til vekkelse. Da jeg var i Spania opplevde jeg noe veldig interessant. Den siste søndagen vi var der skulle jeg tale i en spansk pinsemenighet. Det var en opplevelse i seg selv, men jeg visste ikke før møtet var over at denne menigheten var grunnlagt av en norsk misjonær. Da jeg fikk høre navnet frydet jeg meg. Ivar Aas bodde i Hunndalen hvor jeg er født, og da jeg ble en kristen var det han som hjalp meg den første tiden på troens vei. Ivar dro sammen med sin daværende kone Liv til Bolivia som misjonærer. Liv døde i en tragisk bilulykke, og etter en tid giftet Ivar seg på nytt. Sammen med sin nye kone dro de til Spania hvor de grunnla den menigheten hvor jeg nå hadde forkynt Guds ord. For meg var ringen på en måte sluttet. Jeg var tilbake der det hele begynte. Siden den gang har jeg ikke klart å slippe tak i Spania, og jeg håper en dag jeg får en invitasjon om å komme dit for å forkynne evangeliet igjen.