Det urkristne synet på Skriften, del 2

Her følger andre del av Thoralf Gilbrants (bildet) undervisning om den urkristne skriftsynet:

Vi skal fatte og forstå med de hellige, men jeg er ikke engang avhengig av dette at jeg må høre på min egen generasjons predikanter! Nei, jeg har profeter og apostler til mine lærere, og jeg har et budskap som Gud har talt, ikke bare i vårt slektsledd men det som Gud har talt gjennom tidene! Og det som er nedfelt i Den hellige Skrift, i Bibelen, det er en Guddommelig åpenbaring og en åpenbaringshistorie som er nedfelt der! Det begynte med at Gud fra de eldste tider talte til menneskene, åpenbarte Seg, avslørte Sitt vesen. Også brakte disse mennesker videre dette budskapet. Nedfelt i Den hellige Skrift, er der en frelseshistorisk åpenbaringshistorie kan du si. Det er det Gud har gjort i ord og i handling gjennom tidene, og dette er grunnlaget for vår tro, dette er grunn-laget for det vi kan vite om Gud.

Og her er det jo ganske interessant å merke seg, at noe av det aller første som Gud bestemte, efter at Han på en spesiell måte hadde åpenbart Seg på Mose tid, det var dette at det som Herren hadde talt til Moses, det skulle bli nedskrevet! Den generasjon som hadde sett Guds mektige gjerninger i Egypten, som hadde opplevet å gå gjennom havet, da Han kløvde havet for dem (2. Mos.14,21-31), som hadde drukket vann i fra Klippen (2. Mos.17,6) og spist manna ifra Himmelen (2. Mos.16,12-15), som hadde hørt Guds mektige røst da Han talte ut fra Sinai; Den generasjonen fikk ikke gå i graven, føren det som var skjedd var ned-skrevet, og ikke bare det! Men var blitt opplest for hele Israels folk! Det var en hel nasjon som var der, som vidner om dette som Herren hadde gjort.

Akkurat det samme møter vi igjen i forbindelse med Guds endegyldige åpenbaring i Jesus Kristus, for loven den blev gitt ved Moses, men nåden og sannheten (den fulle sannhet, det fulle lys!) kom ved Jesus Kristus (Joh.1,17). Gud har talt mange ganger og på mange måter ved profetene fordum, nu i disse dager har Han talt ved Sønnen (Hebr.1,1). Og her møter vi så akkurat det samme, nemlig dette at Gud, Han tok en hel generasjon til vidner på disse veldige frelseshistoriske kjennsgjerninger, dette som ble fullbyrdet i Jesus Kristus. Og derfor, så ser vi at det første som Guds menighet fikk gjøre, føren apostelgenerasjonen gav ifra seg kappe og stav og sko, og avsluttet sin vandring, det Gud hadde bestemt, det var dette; Det skulle bli nedtegnet og det skulle bli overlevert til Guds menighet for alle tider, som hellig Skrift! Som hellig Skrift!

Og dette ble nedtegnet under apostlenes tilsyn, derfor så er der her tale om et apostolisk ord og dette ordet det kom til de kristne menigheter, merk det! Det var ikke det at det ble hellig Skrift etter hvert, men det kom til de kristne menigheter som hellig Skrift fra første stund! Paulus, han visste meget vel, og han sa det; Den som er åndelig, han skal skjønne at det jeg skriver her, er Herrens bud (1. Kor.14,37). Altså, det kom til menighetene som hellig Skrift. Det ble sammenstilt med Skriftene fra det Gamle Testamente slik at apostelen Peter taler om vår elskede broder Paulus (hans skrifter at det er noen som misforstår dem) slik som de også gjør med de andre Skrifter (2. Pet.3,15-16), altså Skriftene fra det Gamle Testamente! Altså, han (Peter) sidestiller det Nye Testamentes apostoliske ord, med det Gamle Testa-mentes profetiske ord!

Og vi ser altså da, at ennu en gang skjer dette vidunderlige, at dette som var skjedd, dette Gud hadde gjort, dette Gud hadde talt ved Sønnen og gjort ved Sønnen, det ble nedfelt i hellig Skrift, ved Den hellige Ånd og ved disse første vidner for også dere skal vidne (Joh.15,27) sa Jesus. Også dere skal vidne! Og det var disse som hadde vært øyenvitner som nedtegnet det, og Paulus, han kunne ta en hel generasjon til vidner og han sa; De fleste av disse som så den opstandne Herre, det var 500 (min kom: mere enn 500 jmfr. 1. Kor.15,7), de fleste av dem som så det, sier han, de er i live den dag i dag. Dere kan bare reise og tale med dem. De er i live den dag i dag, noen er hensovet men generasjonen, som hadde opplevd disse ting og hadde sett disse ting, de var fremdeles til stede (1 Kor.15,7).

(fortsettes)