Her følger femte del av Thoralf Gilbrants undervisning om det urkristne bibelsynet:
Og en ting til som er viktig å få med her, det er det; den menneskelige siden av Skriften har også dette med at det er et menneskelig vidnesbyrd, og det har vært godt for meg mange ganger å tenke på det! Altså, ikke nok med det at, det står at Lukas han gransket fra begynnelsen av (Lukas 1,3), altså, han var ikke passiv! Han gransket og spurte seg for og undersøkte og stod i. Paulus han tenkte han, han satt ikke tanketom men han satt og tenkte, så skrev han. Men egentlig så var det ikke det jeg tenkte mest på, jeg tenkte på dette som et menneskelig vidnesbyrd om Gudserfaring! Altså, det er ikke bare Gud som roper til oss fra Himmelen i denne Boken her og sier; Hør du menneske der nede, Jeg er trofast! Det er ikke bare sånn, nei nei! Det er et menneske dypt nedi nøden og natten, som roper oppover mot Gud, og sier; Gud, Du er trofast (Salme 31,6 m.fl.)! Det er Job som roper ut av sin dype natt; Men jeg – jeg vet at min Gjenløser lever (Job 19,25). Det er noen som har gått igjennom natten og prøvelsen som jeg skal gå gjennom, og som har erfart Gud der inne i natten og dypet! Så kommer deres vidnesbyrd til meg her, til meg her. Velsignede Bok!
Og en ting til som er viktig å få med her, det er det; den menneskelige siden av Skriften har også dette med at det er et menneskelig vidnesbyrd, og det har vært godt for meg mange ganger å tenke på det! Altså, ikke nok med det at, det står at Lukas han gransket fra begynnelsen av (Lukas 1,3), altså, han var ikke passiv! Han gransket og spurte seg for og undersøkte og stod i. Paulus han tenkte han, han satt ikke tanketom men han satt og tenkte, så skrev han. Men egentlig så var det ikke det jeg tenkte mest på, jeg tenkte på dette som et menneskelig vidnesbyrd om Gudserfaring! Altså, det er ikke bare Gud som roper til oss fra Himmelen i denne Boken her og sier; Hør du menneske der nede, Jeg er trofast! Det er ikke bare sånn, nei nei! Det er et menneske dypt nedi nøden og natten, som roper oppover mot Gud, og sier; Gud, Du er trofast (Salme 31,6 m.fl.)! Det er Job som roper ut av sin dype natt; Men jeg – jeg vet at min Gjenløser lever (Job 19,25). Det er noen som har gått igjennom natten og prøvelsen som jeg skal gå gjennom, og som har erfart Gud der inne i natten og dypet! Så kommer deres vidnesbyrd til meg her, til meg her. Velsignede Bok!
Det er et vidnesbyrd om Gudserfaring, og det er ikke noe knussel på uttrykkene heller! Du skal legge merke til det, at Bibelen den knusler ikke på uttrykkene, verken når man går til kamp for troen eller når man vidner om Gud. Når nøden er der, så er der uttrykk som dette; Det er som om mine ben blev knust når de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud? (Salme 42,11). Men så snur stemningen seg, også tar David harpen fram og så synger han; Herren er min hyrde, mig fattes ingenting (Salme 23,1). Det er den hellige overdrivelsen. Det var den Jesus brukte vet du når Han talte om en tømmerstokk inni et øye (Matt.7,3-5 og Lukas 6,41-42). Nei du, det er ikke noe knussel på uttrykkene her! De synger ut akkurat det de føler. Vi hadde en vidunderlig sang i Maran ata som begynte slik; Alt som gleder meg er Jesus, det var ikke alle som greide å forstå det! Således fant man på at det som gleder meg, og det som gleder meg mest og en hel del sånn. Men den som har opplevd i Ånden, han vet; Alt som gleder meg er Jesu underfulle frelsesverk (nr.490 i Maran ata, pinsevennenes tidligere sang-bok). Det er den hellige overdrivelsen.
Nåvel, vi skal bare ta med litt mer her om Skriftens særpreg. Det er så at Skriften Den kjennetegnes av profeti og oppfyllelse. Det er mektige brospenn, vi kunne nesten si tempel-buer som reiser seg mellom de to Testamenter. Det er det gamle Testamentes profetiske Ord som møtes av det nye Testamentes apostoliske Ord. Og det apostoliske Ordet som tilsvarer det profetiske Ordet, det har to sider; for det første er det et apostolisk vidnesbyrd. Vi så Hans herlighet (Joh.1,14 m.fl.), de SÅ Ham helbrede de syke! De SÅ Ham vandre på vannet! De spiste brødet som Han hadde velsignet, de så Ham gå opp til Golgata bøyd under korsets byrde, de så Ham dø. Han som vidner dette vet at Hans vidnesbyrd er sant, skriver Johannes (Joh.21,24). De stakk Ham i Hans side og det kom ut blod og vann (Joh.19,34), han som vidner dette vet at det er sant. Men, de så Ham også oppstanden! De så den tomme grav, de møtte Den oppstandne Frelseren! Det er deres vidnesbyrd. Og ved deres ord har jeg kommet til troen på denne Nasareer (Joh.17,20), og jeg har denne fantastiske tro, som nok kan være liten og skrøbelig iblant, men som allikevel, ja overgår alt du kan tenke deg! Tenk at jeg tror at en tømmermann som levde nedi Israels land for over to tusen år siden, var Gud åbenbaret i kjød. Tenk å tro noe slikt! Og hvorfor tror jeg det? Jo, sier Jesus; De som ved deres ord har kommet til tro på Mig (Joh.17,20). Men det apostoliske budskapet det er ikke bare et vidnesbyrd, det er en tolkning. De sier meg ikke bare at Jesus levde et syndfritt liv, men de sier at Han oppfylte loven for meg (Matt.5,17)! De sier ikke bare at Han døde, men de sier; Han døde for våre synder efter Skriftene (1. Kor.15,3)! De sier ikke bare at Han oppstod, de sier Han oppstod til vår rettferdiggjørelse (Rom.4,25)! Hva hjalp det meg om jeg visste at Han døde, hvis ikke at jeg visste dette at Han døde for mine synder?!? Hvis jeg ikke visste dette at Han oppstod til min rettferdiggjørelse?!
Billedtekst: Dette er en av T.B Barrats Bibler.
Billedtekst: Dette er en av T.B Barrats Bibler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar