Taushet og honningkaker

I går, mens jeg arbeidet med søndagens prekentekst om døperen Johannes og hans tjeneste, leste jeg dette tankespråket fra Ørkenfedrene. Det illusterer godt hvor forskjellige vi er og hvor forskjellig den ene tjenesten er fra den andre:

En viss broder kom på besøk til Abba Arsenios i Sketis. Han kom til kirken og spurte prestene om han kunne gå og hilse på Abba Arsenios. "Spis litt før du går og hilser på ham," sa de. "Nei", svarte han. "Jeg skal ikke spise noe før jeg treffer ham."

Cellen til Arsenios lå langt unna og de sendte med ham en klosterbror. De banket på døren, steg inn og hilste på den gamle mannen. Så satte de seg. Ingen sa noe. Broderen fra kirken sa: "Nå går jeg fra dere. Bed for meg." Den besøkende kjente seg besværet over å være sammen med den gamle mannen og sa: "Jeg følger med deg." Så gikk de sin vei sammen. Da sa den besøkende: "Kan du ta meg med slik at jeg kan få treffe Abba Moses som var stråtråkker?"

Når de kom fram ble Abba Moses glad og hilste dem velkommen, og de hadde det trivelig sammen helt til de forlot hverandre.

Broderen som hadde ledsaget den besøkende sa til ham: "Ja, nå har jeg sett til at du fikk treffe utlendigen og egypteren. Hviken synes du best om?" "Da velger jeg egypteren (Moses)", sa han. En av fedrene hørte dette og ba til Gud med ordene:

"Herre, forklar dette for meg: For din skyld flyr en av disse fra menneskelig selskap og for din skyld tar den andre imot dem med åpne armer."

Da fikk han i et syn se deres to store båter flyte på floden. I den ene satt Abba Arsenios og Guds Hellige Ånd var taus. Og i den andre måten var Abba Moses sammen med Guds engler. Alle spiste de honningkaker.

På bildet ser vi deilige honningkaker.