Anabaptistene ba tidebønner

En del forbinder det å be tidebønner, eller skrevne bønner i det hele tatt, med katolisme. Det er riktig at katolikker ber tidebønner, men den historiske bakgrunnen for å be tidebønner har ingenting med Den romersk-katolske kirke å gjøre. Røttene er jødiske. Det handler jo om å be Guds ord, og da særlig Salmene.

Nå vil det kanskje overraske flere av bloggens lesere, men praksisen med å be tidebønner ble også brukt og brukes fremdeles den dag i dag av de såkalte anabaptistene!

En av de tidligste anabaptistiske trosbekjennelsene er Schleitheim bekjennelsen fra 1527. Den refererer til å be Salmene daglig, og hollandske anabaptister begynte å lage bønnebøker i det 17 århundre.

"Anabaptistenes viktigste andaktsbok var Bibelen, men de brukte også historiene om martyrene, sammen med hymner, prekener og andaktsbøker i sin stille stund," forteller Arthur Boers.

Han utgir i disse dager en ny bønnebok: " Day by Day These Things We Pray: Uncovering Ancient Rhythms of Prayer."

I denne boken tar han frem igjen tidebønntradisjonen. Og for Arthur Boers har det en helt spesiell bakgrunn. Da hans 17 år gamle søster døde av leukemi klarte han ikke lenger å finne egne ord for å be. Den eldgamle praksisen med å be Salmenes Bok ble hans redning. Deretter oppdaget han at i den tradisjonen som han selv var en del av - den anabaptistiske - var dette ikke fremmed. Nå gjenoppdages også tidebønnstradisjonen blant mange anabaptister verden over.