Apostelen Paulus bruker tre ord for å beskrive Åndens åpenbaring: «Det er mange forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er mange forskjellige tjenester, med Herren er den samme. Og det er mange forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme som virker alt i alle.» (1.Kor 12,4-6)
Det ene ordet så vi nærmere på i artikkelen som ble publisert i går: Det er ordet charismata, som understreker at det er snakk om nåde og gave, og som her settes sammen til ordet: nådegave. De to andre ordene er:
Diakoniai – tjenester. Det er fra dette ordet vi henter vårt «diakon», som betyr Guds tjener.
Energemata – som her oversettes med «virkninger». Det er fra dette ordet vi har vårt ord «energi».
Paulus bruker det første ordet når han skriver at det er forskjellige tjenester, men det er den samme Herre. Han bruker det andre når det er snakk om forskjellige virkninger, men det er den samme Gud. Det første ordet er viktig fordi det understreker det faktum at de åndelige gavene er gitt slik at vi kan tjene andre i Kristi kropp: de er gitt for å bli gitt bort igjen!
Det andre ordet er viktig fordi det viser at hver nåde-gave er et eksempel på Guds energi eller kraft som er virksomt i våre liv.
Den undervisningen apostelen Paulus gir i 1.Kor 12,4-6 åpenbarer for oss tre ting om naturen i Åndens gaver:
Ordet «charismata» viser først og fremst til selve opprinnelsen. Det åpenbarer for oss at det først og fremst er snakk om gaver av Guds nåde. De er uttrykk for Guds ufortjente kjærlighet. Ordet «diakoniai» viser til selve hensikten. Gavene er gitt for å tjene Gud og andre. De er ikke gitt for å beholdes selv, og knyttes til oss. Ingen av oss eier en av Åndens gaver. De er Åndens gaver. Ordet «engergemata» åpenbarer gavenes kraft. De er ikke naturlige gaver som brukes i vår egen menneskelige styrke. I stedet er de et uttrykk for Den Hellige Ånds kraft.
Så må vi spørre oss hvorfor disse Åndens gaver er gitt?
Svaret gir Guds ord oss i 1.Kor 12,7: «Men Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig.» Og da handler det først og fremst om det som er til gagn for kirken. I vår «overindividualistiske» tid så er det nesten en fremmed tanke, fordi vi tenker automatisk at det handler om det som først og fremst er gagnlig for meg selv. Men ser vi hva apostelen skriver i 1.Kor 14,4 ser vi dette tydelig:
«Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.»
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar