Helligåndens betydning da og nå

I forbindelse med mine studier av den tidlige kirkens historie har jeg i den siste tiden sett nærmere på Den Hellige Ånds gjerning blant de første kristne. Det er i seg selv et svært spennende studium. Jesus taler jo mye om Den Hellige Ånd mot avslutningen av sin jordiske tjeneste. Johannes bruker tre kapitler på denne undervisnigen.

I forbindelse med de tjenestegavene som Gud gir sin menighet, nevnes det noe som jeg ikke har tenkt på i den sammenhengen det står:

"Og Gud satte i menigheten, først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger." (1.Kor 12,28)

Jeg har ikke tenkt på tungetalen inn i denne sammenhengen hvor det står om tjenestegavene. Jeg har tenkt på tungetalen som en del av nådegavene, og det er den jo også. Gitt både til personlig oppbyggelse og til menigheten.

Den lutherske presten, Larry Christenson, skrev for mange år siden boken "Speaking in tongues", med undertittelen: "And its significance for the Church". I denne boken, skriver Christenson:

"Skriften støtter ganske enkelt ikke et argument mot det å tale i tunger - bare mot misbruket."

På 1970 tallet da jeg opplevde min dåp i Den Hellige Ånd var det mye tale om tungetalen. I dag er det nesten ingen som nevner den. Hva har skjedd underveis?

I en ny serie skal vi se nærmere på de ni Åndens gaver som beskrives for oss i 1.Kor 12. Jeg tror det er nødvendig å løfte frem igjen denne undervisingen.