Helligåndens gjerninger blant de første kristne - vi kan ikke gå for noe mindre

Jeg blir aldri ferdig med å lese Apostlenes gjerninger. Den første kristne tiden fascinerer meg på så mange måter. Så full av liv som den var. Men egentlig burde boken hete: Helligåndens gjerninger - for det er Åndens gjerning vi hele tiden er vitne til. I denne første tiden avløste den ene Åndens åpenbaring den andre. Evangelisten Lukas viser oss hvordan Guds store frelseshistoriske inngrep blir etterfulgt av åpenbarelser gjennom Den Hellige Ånd. La meg gi deg noen eksempler:

Jesus åpenbarer seg for evangelisten Filip og ber ham bryte opp fra en vekkelse i Samaria, for å finne en enslig mann som kan skal forkynne evangeliet for. (Apg 8,29) Gjennom åpenbaring gjør Ĥelligånden det kjent for apostelen Paulus at han skal dra til Jerusalem for å delta i apostelmøtet der. (Gal 2.2). Den Hellige Ånd åpenbarer seg gjennom et syn og senere gjennom en stemme for apostelen Peter og sier at denne skal dra til Kornelius (Apg 10,19-20) Det er Den Hellige Ånd som viste Paulus at han ikke skulle dra til Bitynia, men lar en mann vise seg i et syn og ber ham dra til Makedonia i stedet. (Apg 16,7 flg)

Når Paulus kommer til Korint gir Den Hellige Ånd seg til kjenne i et syn der Herren taler til Paulus og oppfordrer ham til å holde ut, i det Ånden sier: "For jeg har mye folk i denne byen." (Apg 18,9 flg) Paulus opplever også å bli henrykket for så å høre Jesu ordre om å gå til hedningene for å forkynne evangeliet for dem (Apg 22,17 flg).

I en storm taler Den Hellige Ånd til Paulus, og gir ham forsikringer om at han ville bli reddet og nå frem til Rom.

Misjonsreisene - ja, hele den nytestamentlige misjonshistorien - er nøye knyttet sammen med umiddelbare inngrep av Den Hellige Ånd. I enkelte tilfeller gir Ånden helt konkret ledelse for hva som skal skje helt ned til minste detalj:

"Det var en disppel i Damaskus ved navn Ananias. Og til ham sa Herren i et syn: 'Ananias!' Og han sa: 'Her er jeg, Herre.' Så sa Herren til ham: 'Reis deg og gå til gaten som kalles Den Rette, til Judas' hus, og spør etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se han ber. Og i et syn som han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han skal få synet igjen.' Da svarte Ananias ..." (Apg 9,10-13a)

Jeg tenker: Hvorfor skal vi gå for noe mindre enn dette? Hvorfor skal ikke de samme tingene kunne skje i blant oss og med oss? Peter siterer jo profeten Joel på pinsfestens dag hvor det heter:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine slaver og Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere." (Apg 2,16-18)