mandag, februar 28, 2011

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 15

Apostelen Peter forklarer hva det vil si å tale profetisk i 2.Pet 1,21: "For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd."

Profetisk tale i dag kan ikke likestilles med det skrevne ord slik vi har det nedskrevet i Bibelen. Det som står skrevet i vår Bibel er fullkomment, kan ikke endres og heller ikke noe kan legges til. Og all profetisk tale som gis til menigheter eller enkeltpersoner må tåle å prøves på Guds skrevne ord. Tåler det ikke den prøven, skal slike ord alltid avvises.

Det er interessant å merke seg at apostelen Paulus formaner oss til å søke med iver etter at menigheten skal bli velsignet med nådegavene, men særskilt en ting som vi skal strebe etter å få:

"Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk." (1.Kor 14,1)

Hvorfor det? Hva er det med den profetiske gaven som er så viktig for Kristi kropp? Ordet Paulus bruker er "zeloo", et gresk ord som betyr "å være ivrig etter, å brenne av begjær, å strebe etter noe på en iherdig måte, å ønske noe ivrig eller intenst".

Svaret finner vi i 1.Kor 14,3: "Men den som taler profetisk, taler til mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst."

Dette trenger jo Kristi forsamling hele tiden. Vi leser om Judas og Silas, som ikke bare talte profetisk, men som var profeter: "Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord." (Apg 15,32) Her kan ordet "formane" også oversettes "trøstet".

Det finnes flere eksempler i Guds ord på hvordan Guds menn og kvinner er blitt oppbygget, formanet og trøstet gjennom profetiske ord. Her finner du en oversikt:

1.Krøn 17,7-15
Apg 9,10-18
1.Tim 1,18
Luk 2,27-33

Når apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Tessaloniki så understreker han behovet for at menigheten oppbygges, og da også i betydningen oppmuntres: "Derfor, trøst hverandre og oppbygg hverandre, slik dere også gjør." (1.Tess 5,11) I Efeserbrevet skrivver Paulus at når Kristi kropp blir oppbygget og oppmuntret, "vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet."

Det greske ordet "oikadome" blir ofte oversatt med oppbyggelse på norsk. Mange andre steder oversettes det med bygning. Disse to ordene er derfor likeverdige gjennom hele Det nye testamente. Hele tiden brukes disse to ordene om å bygge opp, oppreise, etablere og forbedre. Ordet brukes f.eks når det tales om de levende steinene som skal oppbygges til en bolig for Herren.

Men profetisk tale er også formaningens tale. Ordet formane er nær beslektet med ordet oppbyggelse. I bibelsk forstand er formaning "en handling av å rope ut, påkalle eller tilkalle" (Strongs bibelordbok). Og det vi formanes til er først og fremst dette: "å holde fast ved Herren" eller "holde fast ved troen". Se Apg 11,23;Tit 2,6;1.Tim 2,1;Apg 14,22.

Og sist, men ikke minst, skal den profetiske tale være til trøst. I Guds rike er det en høyt skattet dyd å trøste de nedbrutte. Gjennom hele Bibelen ser vi at profetene uttalte Guds kjærlige omsorg for sitt folk: "Trøst, trøst Mitt folk, sier deres Gud. Tal kjærlig til Jerusalem ..." (Jes 40,1-2a) I den profetien Jesus leser i templet og som er Hans programtale, i Jes 61,1-2, heter det blant annet: "... for å trøste alle som sørger."

I Det nye testamente leser vi at Gud er "all trøsts Gud" (2.Kor 1,3-4). Vi får beskjed om å "trøste de motløse, hjelpe de svake og være tålmodige med alle." (1.Tess 5,13)

I neste artikkel skal vi se nærmere på nådegaven til å prøve ånder.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar