Sagt om de første kristne

I sin bok om de første kristne og den første kristne tiden, skriver Eberhard Arnold (bildet), grunnleggeren av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof følgende:

"De første kristne var Åndens revolusjonære, herolder om den siste dom og den kommende forvandling. De måtte være rede til martyrdøden når som helst. Deres vitnesbyrd betydde at de måtte regne med å bli dømt av stat og samfunn. Derfor var 'martyrene' de vitnene som var rede til å dø for sin tro, de som bar dette vitnesbyrd fram for konger og dommere med Guds soldatens troskap. De var martyrer, det er 'bekjennere', selv om de ikke måtte dø. Å vitne er kjernen i martyriet. Martyrer holder sannheten fram i sitt vitnesbyrd som øyenvitner til Herren og Hans oppstandelse. De ser Kristus og blir Hans profetiske åndsformidlere. Ved Ånden får martyrene del i det avgjørende slaget der Jesus selv døde som helt og framtidens herre. I døden dømte Han og utryddet de onde maktene i denne tidsalder. Kristus, som ble dømt til døden av eliten blant jødefolket og av den romerske staten, bandt og avvæpnet demonene og mørket ved sitt kors. Siden har hver eneste martyrdød - enhver som døde med Kristus - blitt en seierstriumf over Satans styrker." (Eberhard Arnold: The Early Christians. Plough Publishing House, 1972)