Jeg drømmer om at kristenfolket i Norge tar søndagen tilbake!I går fikk jeg et bønnebrev fra Shetland. Der skriver Jean Keith fra Skellister (kart og bilde) om minnene hun har fra sin barndoms søndager. Jeg har valgt å oversette deler av det hun skriver. Dette er selvsagt historie, men likevel: Tenk om vi kunne gjøre søndagen - Kristi oppstandelsesdag, til noe spesielt - igjen!
"Når jeg vokste opp var søndagen hviledag. Forberedelsene startet på lørdagen, når huset ble gjort rent, bakingen unnagjort, innkjøpene foretatt på butikken, vann hentet fra brønnen og dyrene hadde fått fòr.
Søndag morgen kunne folk sove en time lenger. Etter at vi hadde melket kyrene og gitt dem mat, tok vi på oss søndagsklærne. De hadde blitt lagt frem kvelden før. Jeg likte å besøke naboen vår, Eliza, som var blind og vanfør. Mannen hennes og de to sønnene de hadde skiftet på meg å lese i Bibelen for henne. Jeg likte å dra stolen inntil peisen som brant med en nydelig ild, på en krok over ilden hang kjelen med teavannet. Å, som jeg skulle ønske at jeg kunne ha startet på skolen så jeg kunne lære å lese og ta min del av lesningen!
På kvelden dro vi til kapellet. Folk kom fra alle retninger til fots - det var ikke mange bilene den gangen. Kvinnene bar vakre hatter på hodene (1.Kor 11,5). Når vi nådde døra inn til kapellet kunne vi høre noen spille på orgelet. Sangen var så nydelig. Noen sendte alltid rundt en pose med sukkertøy. Barna elsket å slippe myntene ned i kollektkurven med trehåndtak. Etterpå dro vi hjem på tea. Da var klokka blitt åtte. Så skrev vi brev til de som var ute på sjøen. Når vi var ferdige med dette var det kveldsbønn og så gikk vi til ro for natten."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar