Baptistisk vekkelse i Russland med røtter i luthersk pietisme resulterte i Mennonite Brethren Church, del 1

I en ny serie med artikler skal vi se nærmere på det Guds verk som skjedde blant en gruppe kristne, i Russland og hvilken frukt denne vekkelsen fremdeles har i flere steder av verden. Dette er for det meste ukjent kirke- og vekkelseshistorie for mange i Norge. For mange av våre lutherske venner vil denne vekkelsen være av interesse. Det vil dere se etter hvert som dere leser. En av årsakene til at jeg driver denne bloggen er å fortelle om ukjente sider ved menighetens historie, slik at vi kan glede oss over det mektige verk Gud har gjort - og gjør - gjennom Kristi kropp. Jeg finner slikt svært inspirerende, og det skaper også en lengsel etter at Gud skal fortsatt skal sende vekkelse og fornyelse over sitt folk.

I 1788 emigrerer en gruppe mennoniter, flesteparten av dem med hollandsk opprinnelse, som hadde emigrert fra Preussen til daværende sør-Russland i 1788, og etablert seg i Chorititza, i provinsen Ekaterinoslav. Mennonitene er en gren av den anabaptistiske vekkelsen som hadde sitt utspring under reformasjonen.

Ekaterinoslav var en provins i det russiske imperiet, grunnlagt i 1783. Den ligger langs elven Dnieper og grenser til nord av Poltava, i øst til Kharkov, i sør av Taudrida og i vest av Kherson. I 1917 fikk stedet navnet Dnipropetrovsk.

I 1803 får gruppen som ankom i 1988 følge av enda større gruppe med mennoniter fra Danzig og Preussen. De kom på invitasjon av Katharina den store. Disse slår seg sammen og grunnlegger Molotschena bosetningen, i provisen Taurida, som ligger litt lenger sør. Taurida ligger nå i Ukraina og heter Zaporizhia oblast. Disse kolonistene vil komme til å slite med både fattigdom, epidemier og mye hardt arbeid.

I 1845 bryter det ut en vekkelse i denne bosetningen. Det var mange faktorer som førte til dette. Ti år tidligere, i 1835, var en ny gruppe bosettere kommet fra Preussen. Disse grunnla en ny bosetning i landsbyen Gnadenfeld i Molotschena. Disse hadde kommet i kontakt med moravianske brødre og hadde hentet inspirasjon fra dem. Denne gruppen med mennoniter fikk nå en positiv innflytelse på de andre mennonitene i området. En annen viktig faktor i den gryende vekkelsen var den åndelige fornyelsen som hadde sin opprinnelse blant lutherske pietister i den luthersk bosetning lokalisert i Neu-Hoffnung, sør for Molotschena bosetningen. Denne lutherske kirken kalte Edward Wüst fra Tyskland til å bli deres pastor, og han tjente her fra 1845 til sin død i 1859.

Edward Wüst var litt av en personlighet, en meget effektiv taler, en mann med sterke følelser, og en sterk religiøs overbevisning. Hans budskap var definitivt evangelisk og hans understreket sterkt betydningen av omvendelse og et liv i etterfølgelse av Kristus.

Würst's evangeliske arbeid hadde en bemerkelsesverdig innflytelse på hans mennonitiske naboer. De inviterte ham som taler ved flere anledninger, og mange av mennonitene deltok på hans misjonskonferanser og noen gikk også regelmessig til de gudstjenestene han holdt.

Dette resulterte i at mange mennoniter ble vekket av Guds Ånd og de begynte å holde bibelstudier i sine hjem. Disse som begynte med disse studiegruppene kalte seg for "brødre". Ikke alle likte dette som skjedde og enkelte mennoniter kom i opposisjon til dem. Noen av dem var også flere av de som hadde en eldstetjeneste blant mennonitene. Men motstanden til tross - vekkelsens ild brente. Mer om det i neste artikkel.

Bildet viser det gamle postkontoret i Ekaterinoslav

(fortsettes)