En hymne til Kristus

Vi blir aldri ferdig med inkarnasjonen. Dette at Gud ble menneske. Ordet ble kjød. Det er jo grunnlaget for hele vår frelse.

Som jeg har nevnt ved en anledning leser jeg Efraim Syreren (305-373), han som kom til å bli grunnleggeren av hele den kristne hymnetradisjonen. Han regnes som en av de største kristne poeter gjennom alle tider.

Den hellige Efraim har skrevet en hymne til Kristi fødsel, der han henvender seg til Kristus selv. Her følger et utdrag av denne hymnen, som jeg synes er så vakker - og hvis innhold har slike djup:

Din mor er en kilde til undring:
Herren inngikk i henne - og ble en tjener;
Han som er Ordet inngikk i henne - og ble stille; tordenen inngikk i henne - og laget ingen lyd; alles hyrde inngikk i henne - og ble Lammet som stod fram med klage.

Din mors skjød har snudd alle ting på hodet:
grunnleggeren av alt inngikk i sin rikdom - og kom ut som fattig;
den opphøyede inngikk- og kom ut ydmyk;
den praktfull inngikk - og kom ut i beskjedenhet.

Den mektige inngikk - og mottok usikkerhet fra hennes skjød;
alles underholder inngikk - og opplever hunger;
Han som gir alle drikke inngikk - og opplevde tørste;
naken og avkledd kom Han ut av henne
Han som kler alle.