Kirkeårets fastetid har sitt utgangspunkt i Jesu 40 dager lange faste i ødemarken.Det er underlig å lese om den av mange årsaker. En - at det er Ånden som driver Jesus ut i ørkenen. Jeg skal ikke si så mye mer enn at det er underlig. Så får hver av dere som leser dette dvele ved det.
Det jeg derimot vi dele med deg i dette fastebrevet er noe teologen William Barclay har skrevet. Barcley er her i Norge mest kjent for sin "Daglige bibelkommentar", en serie med kommentarbøker som gjennomgår alle skriftene som utgjør vårt Nytestamente og som Ansgar forlag gav ut for en del år siden. Men før jeg gjør det, ta frem ditt Nytestamente og les teksten fra Matt 4,1-11. Når du har gjort det og grunnet på det du har lest, kan du lese følgende:
"Jesus går fra Jordans bredder og inn i ørkenen, hvor Han er fullstendig alene. Han blir ført fra døperen Johannes' fromme hyllest til ørkenens totale forlatthet. Den hørbare anerkjennelsen av Hans himmelske Far blir byttet ut med onde angrep fra djevelen. Denne største av alle kamper mellom godt og ondt fant sted i øde område.
Høydene var som støvhauger, kalksteinen solbrent og forsvidd. Steinene var bare og kantede; bakken dundret hult under hestehovene; den glødet av hete som en smelteovn og steg til høyder og stup på flere hundre meter ned mot Dødehavet. Det var her, i denne totale forlattheten, at Jesus ble fristet."
Den som vil leve for Gud, vil også oppleve å bli prøvd. Husk da at Jesus har vært der før deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar