Til minne om to Herrens vitner

Siden midten av 1970-tallet har jeg hatt kontakt med det som dengang gikk under navnet Bruderhof, men som nå kalles Church Communities. Bruderhof-bevegelsen, som ble grunnlagt av Eberhard og Emmy Arnold, er en del av den anabaptistiske bevegelsen og var en tid knyttet til de såkalte Hutterianerne. I dag er de selvstendige. De har kommuniteter i Robertbridge i Storbritannia, Sinntal-Sannerz i Tyskland, Inverell i Australia og Rifton, New York, USA.

I februar i år mistet de to av sine pastorer - eller Ordets tjenere, som de kalles i denne sammenhengen. Midt i februar - med få dagers mellomrom gikk Richard Scott (til høyre) og Ray Hofer hjem til Herren. De ble henholdsvis 61 og 59 år gamle. Dette er skrevet til minne om dem:

Ray var sønn av en bonde fra Minnesota, og fikk kall til å gå inn i tjenesten i Guds rike i 1993. Ganske snart skapte han bølger på grunn av sin uvillighet til å gå på kompromiss. Påvirket av Dietrich Bonhoeffer hadde han oppdaget det som Bonhoeffer kaller "disippelskapets pris", og han var villig til å betale den, selv i tider hvor forsamlingen han ledet ikke var det. Etter å ha skrevet et åpent brev til menigheten, som uttrykker hans ærlighet og ydmykhet, fant han seg mer og mer alene. I 1995 sa han opp stillingen sin som pastor og flyttet til kommuniteten i Rifton, sammen med kona, Emma, og deres tenåringsbarn.

Her fikk de lære Ray å kjenne som en livsglad bilmekaniker med en svakhet for country-musikk. Alltid fortalte han morsomme historier, men hans virkelige pasjon var å leve et liv som æret Jesus og som elsket andre.

I 2005 fikk han kreft. Etter en operasjon og terapi, fikk han fire gode år, men i 2009 blusset kreftsykdommen opp igjen, og denne gangen var det ingen mulighet til å få bukt med den. De siste månedene hadde Ray store smerter. Likevel forble han aktiv og levende helt til det siste.

Richard var en engelskmann som ble ordinert som pastor i 1987, og ble eldste i Bruderhof-bevegelsen internasjonalt i 2001 og tjente som det sammen med sin kone, Kathy, helt til sin død. Han var liten av vekst, med stor sans for humor, veldig glad i ungdom og de elsket ham tilbake. Det som gjorde at Richard satte djupe spor etter seg var hans måte å lede på. Han tjente uselvisk og med djup kjærlighet, alltid opptatt av å gi Gud ære.

En annen gave som Richard gav til dette fellesskapet var tiden de fikk sammen da han var døende. Etter å ha blitt diagnostisert med kreft i fjor sommer, så bestemte han seg for å kjempe mot sykdommen på den måten at han ville leve enda mer intensivt. De siste seks månedene han fikk leve reiste han til Pennsylvania og England på vegne av kommuniteten, og tok på seg taleoppdrag og fortsatte å være sjelesørger for hundrevis av mennesker, enten det var medlemmer av kommuniteten, deres tenåringer eller det var naboer.

Ærlig og sårbar gikk han inn i den siste fasen av livet og delte raust også de siste dagene han fikk med mennesker over hele verden. Hans siste tid ble preget av en sterk følelse av den evige verden og det etterlot et sterkt vitnesbyrd over levd liv.

Vi lyser fred over minnet om disse to Herrens vitner.