Rett før sin død i 1963, uttrykte A.W Tozer (bildet), en kjent pastor, beder og profetisk røst:
«Tilbedelse som er Gud velbehagelig er den forsvunne kronjuvelen i evangelisk kristenhet.»
Tozer var av den oppfatningen at vi nå var kommet så langt i menneskehetens historie at vi var farlig nær den tiden som var forutsagt for lenge siden, at vi kan slå hverandre på skulderen og gratulere hverandre og gjenta: Vi er rike, vi har øket vår velstand og vi har ikke behov for noe.
«Det er virkelig sant at vi savner sjeldent noe fra våre kirker disse dagene – bortsett fra en viktig ting. Vi mangler en genuin og hellig ofring av oss selv og vår tilbedelse til Gud og vår Herre Jesu Kristi Far.»
Ordene A.W Tozer siktet til var selvsagt Jesu ord til menigheten i Laodikea i Lille-Asia, slik de er gjengitt i Åpenbaringsboken:
«Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynklelig og fattig og blind og naken ...» (Åp 3,17)
Dette er et budskap jeg kjenner Herren berører meg med for tiden: mangelen på genuin tilbedelse. Og da tenker jeg ikke bare på at vi tilber med ord, men også med våre liv. Det er min bønn at Gud skal gjøre mitt liv til en lovsang. Alt hva jeg er, og alt hva jeg har.
Jeg er ikke der. Men det er min inderlige bønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar