I dag bryter vi brødet

Som jeg har skrevet ved flere anledninger på bloggen betyr nattverden og nattverdfellesskapet mer og mer for meg, og på en dag som dette er det jo særs spesielt. Jeg kan ikke være dette måltid og dette fellesskap foruten. For det var mens Jesus og Hans disipler holdt påskemåltid, at Jesus "tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Ta imot, dette er min kropp." (Mark 14,22)

Menighetsfellesskapet slik vi ser det utfolde seg i Det nye testamente ble styrket og fordjupet i første rekke ved "Herrens måltid", eller "Brødsbrytelsen." Det åndelige, organiske fellesskap - på gresk "koinonia" med den oppstandne og opphøyde Kristus og med "de hellige" hadde sitt sentrum nettopp i dette måltidet som vi nå kaller "nattverden" I 1.Kor 10,16-17 er ordet "koinonia" direkte forbundet med nattverden:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter , gir ikke det oss del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle èn kropp. For vi har alle del i det ene brød."

Ved denne sentrale, hellige handling i menigheten vil Paulus uttrykke det uforklarlige fellesskap i Kristus til menighetens oppbyggelse.

At nattverdfeiringen var sentral sees av en rekke steder i Det nye testamentes skrifter, men også i de skriftene som representerer den før-konstantinske perioden. I De 12 apostlers lære eller Didache heter det:

"Når dere er forsamlet på Herrens dag, så bryt brødet og takk Gud etter at dere har bekjent alle overtredelser."

Justin Martyr skriver i Apologien fra 150-tallet:

"På den dag en kaller søndagen, samler både de som bor i byen og stedene eller på landsbygden seg, og da leser de apostlenes beretninger eller profetenes skrifter. Når foreleseren slutter gir forstanderen en formaning og oppfordrer alle til å legge vinn på å gjøre det gode de har hørt. Så reiser vi oss alle og sender opp bønner." Etter dette kommer nattverdfeiringen.

Og det er et godt ord: nattverdfeiring! La oss feire dette hellige måltidet i dag på Skjærtorsdag.