"Det finnes ikke et kristent liv uten åndelig liv," skriver broder Enzo Bianchi (bildet), lederen for den økumeniske kommuniteten Bose i det nordlige Italia. Så legger han til:
"I møtet med de troende er kirkens grunnleggende oppdrag å tilby en erfaring av Gud, et liv i samklang med Gud. Det er i dag av stor betydning å innprente disse elementære sannheter, for vi lever i en tid da kirken - preget av pastorale bekymringer - anammet ideèn at vår troserfaring stemmer overens med sosiale engasjement i samfunnet snarere enn at den har sin grunn i en personlig relasjon til Gud."
Så begrunner broder Enzo hva en slik personlig relasjon med Gud handler om:
"En personlig relasjon som leves i sosialt fellesskap med andre, får sine røtter i en oppmerksom lytting til Guds ord i Skriften, formes av eukaristin og kommer til uttrykk i et liv i tro, håp og kjærlighet. "
Jeg tar med meg disse ordene i dag fordi broder Enzo uttrykker noe av det som opptar meg mye om dagen - og har gjort det lenge: Kirken som et nattverdfeirende fellesskap med Guds ord i sentrum.
Få ting har betydd mer for meg den siste tiden enn å ta del i Herrens måltid. Det handler om to ting for mitt vedkommende: Fellesskapet med Kristus, og fellesskapet med de jeg deler måltidet med. I nattverdhandlingen kommer en så nær begge, og de kan heller ikke skilles fra hverandre.
Vi som tar del er skrøpelige mennesker - og de siste ukene har jeg vært det ikke bare åndelig, men også fysisk. Rett før jeg hadde mitt operative inngrep på Feiring feiret vi nattverden - eller eukaristin. Jeg liker å bruke den siste benevnelsen fordi dette ordet rommer så mye, blant annet ordet takk eller takksigelse. Det var mitt privilegium denne gangen å forrette det hellige måltidet. I Sandom liturgien som vi brukte på "Stille-dagen" i Toten frikirke, så heter det: "vi har rastet på vei til himmelen!"
Ja, slik føles det. Vi styrkes ved nattverdbordet. Her kreves ikke noe av meg. Ikke annet enn at jeg tar imot. Det som allerede er fullbrakt på korset. Et måltid underveis mot himmelen. Jeg kan ikke unnvære det. Ikke for alt i livet.
Gott att läsa och höra.
SvarSlett