Pastor V. Pavloff hadde ikke vært hjemme lenge etter at han kom hjem fra sitt eksil før han ble arrestert igjen. Denne gangen fikk ikke hans kone og barn lov til å besøke ham. I 40 dager ble han flyttet fra det ene fengslet til det andre. Under fangetransporten ble fangene lenket fast. Pavloff var innom åtte fengsler før han endelig ankom stedet hvor han ennå en gang måtte tilbringe tiden i eksil. Alt han skrev måtte gjennom den russiske sensuren. Etter en stund fikk så familien hans anledning til å bosette seg i byen hvor Pavloff tilbrakte eksiltiden. Han kunne ikke forlate denne byen uten politiets tillatelse.Men det var ikke lang tid han fikk sammen med sin kjære familie. I juli 1892 ble byen rammet av kolera fra Asia. I løpet av en uke døde Pavloff's kone og fire av barna. En datter på 12 år hadde druknet i Ural-fjellene (bildet) uken før denne tragedien inntraff. Tilbake satt V. Pavloff igjen med en overlevende sønn.
Etter at eksiltiden var over vendte V. Pavloff og hans sønn tilbake til Orenburg. Her fortsatte han sin virksomhet. Med det samme han kom hjem døpte han 14 mennesker. De neste fire årene arbeidet han utrettelig med å forkynne evangeliet og sammen med sine medarbeidere døpte de 150 mennesker. Tre nye menigheter ble grunnlagt og Pavloff ordinerte tre presbytere til å ha hovedansvaret for dem.
Samtidig som Pavloff drev sitt evangeliseringsarbeid deltok han også i seminarer i ulike ortodokse kirker, hvor han besvarte spørsmål. Enkelte ganger kunne så mange som 300 personer delta og det var stor åpenhet og interesse for Pavloff's forkynnelse.
På slutten av den andre eksilperioden hadde V. Pavloff fått en invitasjon fra en tysk-russisk menighet i Tultsha i Romania. De ønsket at Pavloff skulle bli deres pastor. På grunn av forfølgelsen i Russland aksepterte han kallet. Her tilbrakte han seks år, og fikk også anledning til å besøke Bulgaria. 60 mennesker ble lagt til menigheten i Tultsha i denne perioden.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar