I den forrige artikkelen så vi nærmere på bruken av bønnesjalet. Med utgangspunkt i Herrens forskrifter utviklet jødene forskjellige ritualer som skulle minne dem på og samtidig lede dem inn i Herrens nærvær. Ved siden av bønnesjalet bruker jødene også det som kalles tefillin, to små trebokser kledd i skinn og fylt med pergamenter med sitater fra Bibelen. Se 2.Mos 13.1-16; 5.Mos 6,4-9. v.11 og 13-21.
Som jøde ble Jesus helt sikkert opplært til å be og sitere velsignelser og bønner daglig fra Han lærte å snakke. På sin Bar Mitzvah (tilsvarende vår konfirmasjon) gjorde Han sannsynligvis følgende:
Han gikk inn i bønnerommet, vasket hendene sine forskriftsmessig. Så reiste Han seg og siterte de første delene av morgenvelsignelsene. Vi skal i en senere artikkel se nøyere på hvilke velsignelser dette er snakk om.
Etter velsignelsene så Jesus ærbødig opp mot himmelen og sa: «Gud, gjør mine ord vennlige i dag.» Etter enda to velsignelser tok så Jesus på seg en slags firkantet bønnetrøye og la den over hodet og skuldrene, og lot den henge nedover kroppen. Dette spesielle plagget – en slags tunika – skulle Han ha på seg hele dagen, under de andre klærne. Så tok Jesus på seg en tallit – bønnesjalet – og siterte flere velsignelser.
Etter dette tok så Jesus på seg tefillin. Han tok denne i skrivehånden og bandt den lille skinnboksen med Skriften i på den nakne overarmen på sin svakere hånd. Nå hadde Han dem nærmest hjertet, og på den måten oppfylte Han befalingen om å legge seg disse ordene på hjertet (se 5.Mos 6,6 og 11,18) Etter dette siterte så Jesus flere velsignelser.
Når dette var gjort fortsatte Han å feste båndet på tefillin'en og snurret de syv ganger rundt underarmen, akkurat under albuen. Resten av båndet holdt Han i hånden. Nå var tiden kommet for å feste hodetefilllin'en. Den omstendelige prosessen fortsatte så med at Jesus satte boksen over pannen, men ikke under hårfestet. Omhyggelig justerte Han symbolet slik at boksen sto på en linje mellom øynene, for det står skrevet at disse ordene skal være et tegn mellom dine øyne (5.Mos 6,8) Mens Jesus festet disse bønnereimene til kroppen sin, ba Han:
«Velsignet være Du, Herren vår Gud, universets konge, som har helliget oss med Dine bud og gitt oss Dine befalinger om tefillins mitzvah. Velsignet være Ham hvis herlige majestet varer for evig.»
Nå som hodetefillin var godt plassert og velsignet, løftet Jesus på skinnbåndet Han hadde lagt i håndflaten og surret det tre ganger rundt langfingeren. Resten av båndet surret Han rundt håndflaten. I mens gjentok Han ordene fra Hosea 2,19-20:
«Jeg vil trolove meg med deg for evig tid. Jeg vil forlove meg med deg i rettferdighet og rett, i miskunnhet og barmhjertighet. Og jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.»
(fortsettes)
Alle profetene og Jesus ba på samme måte i hjerte for å nå Faderens hjerte. Folket da som idag trenger ytre hjelpemidler for å be til Gud. Gud er så stor at ikke himmelen eller jorden kan romme Han men i hjerte har han laget plass til å finne Han der. Alle fysiske gjennstander er for Jesus å alle Guds hellige hinder for å tale til Gud som er ånd.En dag vil Jesus fremfor alle si at Gud lever i alle hjertene som Han har skapt slik at alle kan finne han der. Da vil freden og himmelen komme på jorden. Da kan Jøder,kristne og muslimer møtes for dem vil se at det finnes bare en vei til Gud å det er å finne Han i hjertene. Å vi vet jo hva dem vil finne der som bibelen Guds ord taler om. Når man finner Gud og Jesus i hjertet så kommer man bare ett sted å det er til Jesus. profetene og Gud. Men ingen kommer ditt uten å la synden dø i seg som stenger for Guds riket. Jesus er den som med sin kjærlighet viser oss veien tilbake til Fader vår du som er i himmmelen.
SvarSlettDet behøver ikke alltid være slik at ytre ting hinder for å leve nært Gud. Å be Salmene, Fadervår eller Jesusbønnen er ikke hindringer, men hjelpemidler.
SvarSlett