Be slik Jesus og apostlene ba, del 8

Om Templet sa Jesus, med tydelig henvisning til profeten Jesaja:

"Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Mark 11,17)

Som vi så av forrige artikkel møtte de første kristne hverandre til bønn både i Templet i Jerusalem (bildet) og på den såkalte Øvresalen. De deltok både i de faste liturgiske bønnene, og de frie og spontane.

I Apg 2,42 og v.46 leser vi: "De holdt urokkelig fast ved ... bønnene. Hver dag om de trofast og med ett sinn sammen i templet ..." Med andre ord: her er det ingen motsetninger, verken mellom de faste liturgiske bønnene, og de spontane. Ordene som Lukas bruker her er:

"eesan de proskarterontes"

hvilket betyr: "de fortsatte trofast og de fortsatte trofast." Roten av dette ordet er proskartereo som betyr: være sterk, holde ut, holde fast ved, kontinuerlig trofast mot en person eller ting."

Vi ser denne kontinuerlige trofastheten komme til uttrykk både her i Apg 2 og i kapitel 3:

"Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende." (v.1)

I kapitel 10 av Apostlenes gjerninger ser vi at apostelen Peter fortsetter denne bønnetradisjonen. Peter befinner seg langt unna Jerusalem: "Han er gjest hos garvere Simon, som var et hus ved havet." (v.6) Vi ser av Apg 9,42 at Peter befinner seg i Jaffa eller Joppe. I dag er Jaffa blitt en del av det moderne Tel Aviv. Men selv om Peter befinner seg et godt stykke unna det fysiske Templet i Jerusalem, så er han trofast mot de fastsatte bønnetidene:

"Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

En rekke steder i Det nye testamente støter vi på formaningen om og beskrivelsen av utholdende bønn. Jeg kan nevne:

Apg 1,14
Apg 2,42 og v.46
Rom 12,12
Kol 4,2
1.Tess 1,3;2,13 og 5,17
Hebr 13,15

Hvordan kan disse versene forstås? De kan forstås på flere måter, men la meg i denne sammenhengen igjen få sitere den lutherske teologen, Joachim Jeremias, en av de fremste kjennerne av forholdene på Jesu tid:

"Når Paulus sier at han 'ber hele tiden', 'uten å holde opp', 'dag og natt' og 'alltid', skal vi ike tenke på det som uavbrutt bønn, men som at han overholdt de faste bønnetidene. Uttrykket 'utholdende bønn' (Rom 12,12 og Kol 4,2) proskarterein må forstås på samme måte, for proskaterein betyr her: trofast å utøve et rituale, som i Apg 1,14; 4,42 og 6,4." (Joachim Jeremias: The Prayers of Jesus, Fortress Press, side 73)

Jeg gleder meg til å publisere neste artikkel. I den skal vi se på noe som kanskje vil forbause deg, nemlig forbindelsen som finnes mellom disse bønnetidene og det som skjer når Gud handler.

(fortsettes)