Forfulgte kristne synes synd på oss fordi vi står overfor større fristelser enn dem!

Lederen for Åpne Dører i USA, Carl Moeller (bildet) har gitt et intervju i forbindelse med en ny bok han har skrevet. Intervjuet ble gitt på en konferanse som Evangelical Press Association hadde i forrige uke. Han tar her opp så viktige spørsmål at jeg har forsøkt å trekke ut essensen av intervjuet for norske lesere:

Carl Moeller hevder at den største misforståelsen amerikanske kristne har om den forfulgte kirke er at det er "de" og "oss".

"De forfulgte kristne jeg har samtalt med antar umiddelbart at vi skulle be for dem og med dem. De ber jo for oss, så derfor skulle vi be for dem. Vi er jo en kropp. Vår forestilling er i USA er at at der oss og så er det dem. De forfulgte har ikke en slik holdning. De er takknemlige når noen kommer fra USA og Europa for å tjenestegjøre for dem og være sammen med dem. Deres forestilling er at vi er brødre og søstre," sier Carl Moeller.

På spørsmål om hvordan forfulgte kristne svarer på spørsmålet: Hvordan kan en kjærlig Gud tillate lidelse?, svarer Moeller:

"De sliter ikke så mye med dette spørsmålet, de ser på lidelsen som en velsignelse. Det finnes tilfeller av mennesker som forlater troen og som går igjennom følelsesmessige traumer og som kjemper seg igjennom en rehabilitering som tar år. Noen av dem som jeg skriver i boken min har sittet 20 år enecelle."

Carl Moeller sier i intervjuet at et fundamentalt prinsipp i Guds rike er at Gud bruker lidelsen som menigheten går igjennom som et vitnesbyrd til realitetene i evangeliet. I boken sin skriver han om den medlidenheten som forfulgte kristne føler overfor kristne i vest. Det er fordi de mener at det vi står overfor av fristelser langt overgår den forfølgelsen de utsettes for. Forfølgelsen gjør de mer fokuserte i etterfølgelsen av Jesus.