Etter å ha skrevet blogginnlegget i går hvor jeg etterlyste undervisning om Guds rike ble jeg sittende å tenke på hvor viktig denne undervisningen har vært i mitt eget liv, og hvilke personer som har påvirket mitt syn med hensyn til det Jesus underviser om dette riket.Jeg stiftet tidlig bekjentskap med bøkene som er basert på Watchman Nee's taler. De ble helt grunnleggende allerede de første årene av mitt kristenliv, tidlig på 1970-tallet. Gjennom Watchman Nee ble jeg kjent med T. Austin-Sparks, Stephen Kaung og senere Lance Lambert. Alle disse har satt djupe spor. Så dukket Dietrich Bonhoeffer opp og ikke minst Eberhard Arnold. Gjennom Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof-kommunitetene, stiftet jeg for første gang bekjentskap med anabaptismen. Vi skriver fortsatt begynnelsen på 70-årene. Jeg ble en kristen våren 1972. Bekjentskapet med Eberhard Arnold ble avgjørende ikke minst for hans sterke understrekning av Bergprekenens fortsatte gyldighet. Det ble også Howard Snyder og hans praktiske undervisning om den nytestamentlige forsamlingen og Guds rike. Det samme med Stanley Jones, Arthur Wallis, Bob Mumford, Ern Baxter og Charles Simpson.
Så ble jeg kjent med Clarence Jordan og den radikale Koinonia-kommuniteten i Georgia, USA, som langt forut for sin tid gjorde budskapet om Guds rike praktisk ved ikke bare å snakke om forsoning mellom svarte og hvite, men ved å leve dette budskapet ut i et praktisk hverdagsliv.
Jeg kunne ha nevnt mange flere, men dette er mitt utgangspunkt.
Nå - etter å ha reflektert over hva som har påvirket meg så sterkt satte jeg meg ned for å skrive om mine egne tanker rundt dette temaet. Det ble raskt to kapitler. Så får vi se om ikke dette kan bli mer, og kanskje til en bok. Jo mer jeg tenker over det så er det budskapet om Guds rike som har formet mitt liv og min tjeneste. I det siste har det derfor blitt en lidenskap for meg å be: Komme Ditt rike! Riket er her og nå, men vi lengter etter at det skal komme i all sin fylde.
Amen!
SvarSlettInspirerende å lese :D