Norsk og svensk pinsebevegelse i endring

Utviklingstendensene i svensk og norsk pinsebevegelse kan tyde på at man fra ledende hold har gitt opp den den opprinnelige nytestamentlige læren om at menigheten er en forsamling av troende mennesker. Det er nok en utvikling mange pinsevenner og baptister ser på med stor sorg.

For en god del år siden gav Ivar Trannum ut boken "Menigheten og vi" på daværende Filadelfiaforlaget. Det står ingen utgivelsesdato på den, men jeg vil tro den må ha kommet ut en gang på begynnelsen av 1970-tallet, for den hører med blant en av de første bøkene jeg kjøpte meg rett etter at jeg ble en kristen i 1972. Boken gir uttrykk for et helt annet menighetssyn enn det mange av dagens ledere gir uttrykk for. Hør bare:

"Menigheten er ingen forening eller organisasjon. Den er heller ikke alle mennesker innen et bestemt territorium, by, bygd eller fylke. Menigheten er ikke av verden eller ett med den. Jesus sa: 'I er ikke av denne verden, likesom jeg ikke er av denne verden.' Men Guds menighet er en høytidsskare av førstefødte sønner og døtre som er oppskrevet i himlene (Hebr 12,23), altså et nytt samfunn som en kommer inn i gjennom omvendelse og gjenfødelse av Guds ord og Ånd, en frelse fra mørke til lys og fra Satans makt og til Gud.

Menigheten i aposteltiden bestod av mennesker som fattet et annet sinn, lot seg frelse fra den vanartede slekt, og som lot seg døpe. 'De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til omkring tre tusen sjeler. Og de holdt trolig fast ed apostlenes lære, ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.' (Apg 2,41-42) 'Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og èn sjel.' (Apg 4,32) De kom til lyset, og gjennom frelsen i Kristus Jesus løstes de fra syndelivet og verdensvesenet, og ble ført inn i et rikt fellesskap med Kristus og hverandre. Slikt er mulig bare ved tro og personlig opplevelse av Gud. Da først blir det åndelig enhet og samfunn."

Det kan se ut som om at ledelsen i den svenske pinsebevegelsen mer ser for seg en form for folkekirke fremfor en forsamling bestående av troende og døpte medlemmer. Da forsvinner noe av det viktigste som særpreger pinsebevegelsen. Tro hva Barrat (bildet) og Pethrus ville sagt om dette?