Eldstetjenesten, del 2

For å forstå hva sant kristent lederskap handler om er det viktig å se det i lys av det Jesus sier til sine disipler og som Matteus gjengir i Matt 20:

"Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den største blant dere, han skal være deres slave - slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." (v.26-28)

Herren Jesus er jo selv det fremste eksemplet på det å være en tjener. I den såkalte Kristus-hymnen i Filipperbrevet, skriver apostelen Paulus:

"La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus. Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da Han i sin fremtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset..." (Fil 2,5-8)

Dette viser hva sant lederskap handler om. Det handler ikke om å opphøye seg eller fremheve seg selv, det handler om å tjene, legge ned sitt liv, for andre. Apostelen Peter skriver om dette i sitt første brev:

"De eldste blant dere formaner jeg, jeg som er en medeldste og et vitne om Kristi lidesler, og en som også har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, med frivillig, ikke for skammelig vinnings skyld, men med iver, heller ikke som om dere er herskere over dem som er tildelt dere, men ved å være forbilde for flokken. Og når Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone." (1.Pet 5,1-4)

Det første vi derfor skal tenke på når vi tenker på den nytestamentlige eldstetjenesten er at det handler om å være en tjener. Lederskap i nytestamentlig betydning er tjenerskap.

(fortsettes)