Eldstetjenesten, del 3

Et av de skriftstedene som omtaler eldstetjenesten er Apg 20. Apostelen Paulus er på sin tredje misjonsreise og stanser i Lille-Asia for å møte de eldste i menigheten i Efesos. Paulus har tilbrakt mer tid i Efesos enn i noen annen by han har besøkt på sine misjonsreiser. Efesos var en betydelig havneby på vestkysten av Lille-Asia, i nærheten av det nåværende Izmir eller Smyrna som byen heter på nytestamentlig tid. Det første besøket som apostelen Paulus gjør til Efesos finner vi beskrevet i Apg 18,21. Men første gang han kom for å ha sin virksomhet her var vinteren 55 e.Kr. Da var han er i over to år (Apg 19,8-10) og han utvikler et djupt vennskapsforhold til menigheten her. Det er dette vennskapet som vi får et innblikk i når vi leser Apg 20,17-37. Når Paulus møter de eldste fra Efesos vet han ikke om han noengang vil se dem igjen. Av denne årsak har han noe svært viktig å si dem.

Vi skal se litt nærmere på disse versene, og i denne artikkelen konsentrerer vi oss om versene 17-21:

For å forstå betydningen av det Paulus taler om til de som har en eldstetjeneste i Efesos så må vi se litt nærmere på det som er beskrevet i det foregående kapitlet. På grunn av virksomheten til Paulus har det vært et oppløp i byen. Problemet var at Efesos var berømt for sitt Artemis tempel. Artemis var en kjent gresk fruktbarhetsgudinne som var svært populær. Avgudsdyrkelsen hadde stor utbredelse og det var mye penger knyttet til den. Men etter hvert som mennesker kom til tro på Jesus gikk de dårlig for forretningsvirksomheten til avgudsdyrkerne. Midt oppe i alt dette vokste menigheten i Efesos.

Enkelte i Efesos vil ødelegge ryktet til apostelen, og de reiser falske anklager mot ham. Dette gikk ikke bare ut over ham selv, men det kunne også føre til at menighetens fremtidige ledere ville trekke seg tilbake i frykt for omkostningene det ville innebære å aksle et lederskap i forsamlingen i Efesos i framtiden.

Tjente Herren under tårer

Legg nå merke til det apostelen har å si til eldste fra Efesos: "Dere vet hvordan jeg hele tiden har levd blant dere fra den første dagen jeg kom til Asia, at jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som møtte meg ..." (v.18)

Hva forteller dette oss?

At apostelen var en nærværende og autentisk leder. Han viser sin sårbarhet og ærlighet. Han levde ut sitt liv midt i blant dem så det var synlig for alle. Han lot ikke som om han var en annen, eller spilte en eller annen slags rolle. Han var seg selv. Alt dette viser tegn på sann ydmykhet.

Det andre jeg legger merke til er det som kommer til uttrykk i vers 20: "Dere vet også hvordan jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne være til hjelp, men forkynte det for dere og underviste dere offentlig så vel som fra hus til hus."

Det viser at apostelen ikke gikk på kompromiss med sannheten. Han opptrådte heller ikke forskjellig fra det offentlige rom til den mer private sfære. Han var den samme. Og, sist, men ikke minst, han stod for sin overbevisning selv om han fikk motstand. Dette er alle kjennetegn på sant lederskap. Falskt lederskap viser seg når man viker av fra sannheten når man møter motstand.

Corrie ten Boom sa en gang: Når Herren kaller deg snu deg da ikke for å se hvor mange som følger etter deg!

Her er noen flere ting vi kan lære fra Apg 20:

1. Det var mennesker som ønsket å diskreditere Paulus - og det vil være de som vil gjøre det med deg. Et liv levd i ærlighet med sine feil og mangler, men i nåde og autensitet vil gjøre dine kritikere tause.

2. Lederskap innebærer at du er virkelig nærværende blant de du er satt til å tjene - en fraværende leder er vanskelig å følge.

3. Kjernen i sant lederskap er ydmykhet og autensitet.

(fortsettes)