fredag, juni 10, 2011

Eldstetjenesten, del 4

Vi skal se nærmere på noen flere av prinsippene for et sant tjenende lederskap, slik vi finner dem beskrevet for oss i Apg 20. I den forrige artikkelen så vi på versene 17-21, i denne artikkelen skal vi se nærmere på versene 22-24.

Paulus minner de eldste i Efesos på at han på sin planlagte reise til Jerusalem vil møte store vanskeligheter.

Det første jeg merker meg er at apostelen Paulus verdsetter Åndens ledelse i sitt liv. Han nevner Den Hellige Ånd ved to anledninger:

1. Han opplever at han er "bundet av Ånden" (v.22)
2. Den Hellige Ånd taler til ham: "Den Hellige Ånd vitner ..." (v.23)

Det greske ordet som oversettes med "vitner" er ordet diamartyromai, og er et veldig sterkt ord. I den sammenhengen det her er brukt betyr det "å pålegge innstendig" eller "formane inderlig". Ordet kommer av preposisjonen dià - på grunn av - og martyromai hvorav vi har fått ordet martyr. Det andre ordet som brukes "bundet", sier jo sitt. Det kan også oversettes med "overtalt" eller "tvunget".

Hvem kan tale slik? En som ser seg selv som doulos - tjener eller slave. Det er jo slik apostelen Paulus gjerne omtaler seg selv. Det er ganske annerledes enn mange av i dag som begrunner at de er så frie. Paulus så seg selv som en som var lenket til Kristus, som en slave. Underlagt en annens vilje: Kristi vilje.

Paulus sier med dette at han er under en annens autoritet. Hans liv er ikke hans eget. Dette kommer veldig sterkt frem i Romerbrevet:

"For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde jo Kristus, sto opp og var levende igjen, for at Han skulle være Herre over både døde og levende." (Rom 14,7-9)

Lidelser

Det andre jeg merker meg er at til tjenesten hører lidelsen. Det er gripende å lese hvordan vennene til Paulus så gjerne vil advare ham mot å reise til Jerusalem, de vil ikke at han skal lide. Hvem vil det? Men Paulus har en annen innstilling. Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver han: "Derfor må også du lide ondt som en god Jesu Kristi stridsmann." (2.Tim 2,3) Den som vil tjene Kristi kropp må være forberedt på å betale prisen, som ofte er å bære lidelser. Den som ikke vil bære lidelser, har ikke noe å gjøre som eldste. Da bør han finne noe annet å foreta seg!

La oss legge oss disse ordene av apostelen på sinne: "Men ikke noe av dette er avgjørende for meg. Heller ikke har jeg livet kjært for min egen del; bare jeg med glede får avsluttet mitt løp og den tjenesten jeg mottok fra Herren Jesus: Å vitne om Guds nådes evangelium." (v.24)

Dette er sant lederskap.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar