Eldstetjenesten, del 7

En av de tingene som apostelen Paulus ber de eldste i Efesos være spesielt oppmerksomme på er de glupske ulvene!

"For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken. Også blant dere selv skal det stå frem menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg selv." (Apg 20,29-30)

Det er viktig å merke seg at apostelen taler om både en ytre og en indre fiende. Det er kanskje lettest å forholde seg til den ytre, enn det er til den indre. Apostelen er likevel tydelig: "... også BLANT DERE SELV ..." Judas beskriver den indre fienden - femte kolonnen - på denne måten: "For noen mennesker har sneket seg ubemerket inn, slike som for lenge siden ble oppskrevet til denne dommen: De er ugudelige som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus." (v. 4)

Disse som har sneket seg inn og angriper menigheten innenfra angriper menigheten både:

1. Læremessig
2. Moralsk

Paulus sier rett ut: "De fører falsk tale." I dag får vi stadig høre mantraet: "Alt er relativt". Det er noen som tror at det faktisk er et bibelsitat, men det er det ikke. Guds ord sier det motsatte: Alt er ikke relativt. Det finnes noe som er sant, og noe som er løgn, noe er ekte og noe er falskt. Den som er satt til å forvalte denne sannheten er menigheten. I 1.Tim 3,14 kan vi lese om "Den levende Guds menighet". Den karakteriseres på følgende måte:

"sannhetens støtte og grunnvoll".

De som er satt til å ta vare på denne sannheten, og vokte menigheten mot vranglære, er menighetens eldste. Det er deres hovedansvar. Det handler om både et ansvar for det vårt Nytestamente omtaler som "apostlenes lære", slik den blant annet beskrives i Ef 4,3-6:

"... og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd! Det er èn kropp og èn Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle."

Men vranglæren sniker seg også inn i menigheten med hensyn til moralske og etiske spørsmål. Også disse forholdene er menighetens eldste satt til å hanskes med. Et av problemene i vår tid er at man ikke lenger holder seg til hva Guds ord sier, og på den andre siden er man så redd for å støte noen, at man lar være å ta opp de tingene som er vanskelige. Slik var det ikke i den første kristne forsamlingen. Der utøvde man menighetstukt.

Billedtekst: Dette symbolet gjengir på tysk ordene fra Ef 4 som er gjengitt i teksten over.

(fortsettes)