Eldstetjenesten, del 8

Et av kjennetegnene på en eldste er at han er gjestfri! Dette er kanskje ikke det man først og fremst ser etter når menigheten skal velge eldste, men det er likevel en av kvalifikasjonene nevnt i 1.Tim 3,2:

"En tilsynsmann må altså være ... gjestfri."

Et annet skriftsted som understreker dette sterkt er Rom 12,13:

"Del ut etter som de hellige trenger, legg vinn på gjestfrihet."

Enkelte ledere i dagens menigheter er utilgjengelige for andre. De har hevet seg opp på et nivå hvor de ikke lenger har vanlig omgang med vanlige mennesker. Dette er ikke bibelsk! Den som har en tjeneste som eldste i en menighet har fått en spesiell omsorgstjeneste, hvor noe av det viktigste han gjør er å se andre mennesker.

Tidlig i mitt kristenliv var jeg så heldig å treffe en del forkynnere fra England. Vi tilhørte den gangen en husmenighetsbevegelse med gode relasjoner og kontakter med tilsvarende husmenigheter i England. Ved siden av å være gode bibellærere, var også måten de levde deres liv på gode eksempler for alle. Jeg husker spesielt en av dem som alltid var den første til å ta del i oppvasken sammen med oss andre. Enda han var gjest! Og leder! Han skilte seg ikke ut som noe spesielt, han ville være som en av oss andre. Og når vi kom over til England for å være med på møter der møtte vi alltid mennesker som tok seg av oss. Vi fikk bo hos dem, spise i deres hjem og de tok oss med på sightseeing. De var gjestfrie. Og oftest var dette mennesker som hadde lederoppgaver i menigheten. De skjøv ikke dette over på andre - de påtok seg selv oppgaven. Det gjorde sterkt inntrykk på meg og alle oss andre som opplevde det.

Betydningen av gjestfrihet kan aldri overvurderes.

(fortsettes)