Meditasjoner over Salme 23, del 3

De siste dagene har jeg dvelt ved den andre setningen av det første verset i Salme 23:

"... det mangler meg ingen ting."

Det er en sterk bekjennelse. Lo eshsar står det på hebraisk, og utsagnet sikter til ordene i 1.Mos 22,14 hvor Gud kalles med sitt navn: Adonai Yireh - Den Gud som ser eller vil sørge for eller forsørge.

"Abraham kalte dette stedet Herren forsørger. Som det blir sagt til denne dag: På fjellet Herren blir sett."

Det er jo bare på grunn av at Herren er Adonai Ro'i - Herren er min hyrde - at man kan bekjenne som David gjør: jeg mangler ingenting. Det er Herren selv som ser og som sørger for og Herren eier jo alt og har tilgang på alt. Hos Ham er det ingen mangel på noe. I Salme 50,10-11 og v.15 leser vi:

"For alle skogens dyr er Mine, og dyrene på de tusen høyder. Jeg kjenner hver fugl i fjellene, og alt som rører seg på Mine vidder, tilhører Meg ... Kall på Meg på nødens dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise Meg."

David kommer med en annen sterk bekjennelse i annen Salme som handler om det samme. Denne gangen i form av et vitnesbyrd:

"Jeg har vært ung, og er nå gammel. Men jeg har aldri sett den rettferdige forlatt eller hans etterkommere tigge om brød." (Salme 37,25)

Slik er den Gud som er min hyrde.

(fortsettes)