Slik feiret de kristne i Sovjet sine gudstjenester, del 1

Jeg holder på å lese en bok om baptistmenigheten i Barnaul i Sibir som omhandler den forfølgelsen de opplevde. Boken, som er skrevet av Anita og Peter Deyneka jr, som jeg var så heldig å få møte for noen år siden, gir også en god beskrivelse av hvordan de kristne under disse harde kårene feiret sine gudstjenester. Jeg synes dette er så interessant og fremdeles så viktig at jeg gjerne vil dele noe av dette med bloggens lesere i dagene fremover. Når du leser dette, glem da ikke at våre trossøsken fremdeles blir forfulgt i Sentral-Asia og Hvite-Russland, og at måten de samles på ikke er ulik den som du vil finne beskrevet i disse artiklene. Her følger beretningen fra boken:

"Troende kom stille og vanligvis tidlig til gudstjenestene. Så snart to eller tre var samlet, begynte de å synge. De fant åndelig styrke i enheten. Hvis noen hadde et stykke av kristen litteratur fra Vesten, reiste han seg og leste det høyt for de andre. En annen kristen som var så heldig å eie en Bibel eller skrift-del, delte sin skatt med de andre.

Så begynte sangen spontant igjen - nesten alltid etter hukommelen - siden få mennesker utenom kordirigenten eide en salmebok. Denne "for" gudstjenesten, varm og full av tilbedelse, varte opp til en time før den oppsatte gudstjenesten virkelig begynte.

'Vi følte at det var viktig for alle å få en anledning til å bruke sine åndelige gaver under gudstjenesten vår,' forklarer en av lek-pastorene fra Barnaul som nå bor i Tyskland. 'Vi var ett legeme, og alle de troende ønsket å delta i gudstjenesten. PÅ denne måten delte vi hverandres byrder, og tok også del i Kristi lidelser.'

I Barnaul byttet åtte til tolv menn på med å tale. Ingen av de faste forkynnerne var universitetsutdannet. Noen hadde forsøkt å komme inn på universiteter, men ble avvist da det ble oppdaget at de var kristne. Ingen av mennene hadde noen formell teologisk utdannelse fordi det ikke er noen protestantiske bibelskoler eller seminarer i Sovjetunionen.

Talerne valgte strengt bibelske prekentekster. Illustrasjonene ble stort sett hentet fra Bibelen, sjelden fra det moderne liv. Talerne var alltid nøye med at ingenting i prekenne deres kunne bli tolket antisovjetisk eller politisk av de regjerningstjenestemennene og angiverne som regelmessig kom for å overvåke møtene.

Koret sang alltid flere ganger i løpet av gudstjenesten. 'For oss var sangene mer enn sanger - de var prekener,' forklarer et utenlandsk kormedlem. 'De hadde sin opprinnelse i livet og lidelsene til våre brødre og søstre over hele landet. Noen av sangene var skrevet av kristne i fengsel. Vi mintes disse omstendighetene når vi sang.'

(fortsettes)

Billedtekst: De kristne kom ofte sammen i djupeste hemmelighet i skogen for å feire gudstjeneste. Bildet viser et mennonitekor i senere tid fra en minnesmarkering.