Mennesker som har formet mitt teologiske ståsted, del 4

I noen artikler har jeg skrevet om Jean Vanier, som en av de viktigste påvirkningskildene når det gjelder min egen teologiske utvikling de senere årene. En annen som har hatt stor betydning er Henri Nouwen (bildet). I denne sammenheng må jeg nevne hans bok "Den bortkomne sønn vender hjem", som kanskje den største påvirkningskilden av dem alle. Denne boken fikk avgjørende betydning for meg i en viktig fase av mitt liv. Et tilfeldig møte med Rembrandts maleri "Den fortapte sønns hjemkomst" satte i gang en helt ny tankeprosess for Nouwen. Maleriet er inspirert av Jesu lignelse om den bortkomne sønnen, han som sløste bort arven sin før han vendte hjem til sin far. En tid etter at jeg hadde lest Nouwens bok befant jeg meg i St.Petersburg. Jeg besøkte Erimitasjen hvor originalmaleriet befinner seg, og kjøpte med en stor plakat som vi har fått rammet inn og som henger i stua vår. Det minner meg hele tiden om det som er hovedtema i Nouwens bok, og som er blitt et hovedtema i min teologi. Nouwen kaller nemlig denne lignelsen for "Den ventende faren". Det er det Jesu lignelse egentlig handler om, mener Nouwen, ikke den bortkome eller den hjemmeværende sønnen.

Kort fortalt er Henri Nouwen den tidligere professoren i teologi ved blant annet Harvard universitetet i USA, som brøt over tvert, flyttet inn i et bofellesskap med psykisk utviklingshemmede og ble prest for dem. Men det er bare en bit av den fascinerende historien om hans liv. Nouwen døde av et kraftig hjerteinfarkt 21. september 1996.

Han var født Henri Jozef Machiel Nouwen i den lille landsbyen Nijkerk, nær Amsterdam, i Holland, den 24. januar 1932, som den eldste av Laurent og Maria Nouwens fire barn - tre gutter og en jente. I 1957 ble han presteviet i erkebispedømmet Utrecht og begynte så å studere psykologi ved det katolske universitetet i Nijmegen (1957-1964). Etter å ha fullført sin universitetsgrad i psykologi dro han til Meninger-klinikken i Topeka i Kansas, USA, for å studere videre i fagene religion og psykologi.

Da en venn, dr. John Santos, ble bedt om å bygge opp et psykologisk fakultet ved Notre Dame-universitetet i Indiana, inviterte han Nouwen som gjesteprofessor. Han ble her i to år og underviste i klinisk, utviklings- og pastoralpsykologi, personlighetsteori og religionspsykologi. Hans første bok - det skulle bli 40 tilsammen - kom som en frukt av dette arbeidet. Boken het Intimacy (1969). Det skulle ikke bli lenge før Henri Nouwen ble Amerikas mestselgende åndelige forfatter. Og det ikke uten grunn.

Gjennom sine mange bøker viser han en ærlighet og sårbarhet man skal lete lenge etter å finne noe annet sted. Jeg har hatt spesiell nytte av å lese hans dagbøker, som dekker ulike perioder av hans liv - og hvor man kommer ham særlig inn på livet. Titlene på noen av hans bøker sier mye om det han ønsket å formidle: With Open Hands, The Wounded Healer, Out of Solitude, Reaching Out.

Men suksessen hadde en bakside. Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)