Mennesker som har formet mitt teologiske ståsted, del 5

"Er jeg et menneske som virkelig søker Gud, og ikke min egen suksess og karriere?"

Det spørsmålet plaget Henri Nouwen(bildet) etter suksessen både som professor, lærer i psykologi og forfatter av flere bestsellere. For å få et pusterom fra det han holdt på med, søkte han tilflukt i trappistklosteret Genesse i den nordlige delen av staten New York. Han tilbrakte syv måneder her. Det var, sa Nouwen, "for å la livets vanskelige spørsmål få anledning til å røre ved meg, selv om de smerter... Er det fortsatt et punkt der mitt liv er forankret, og som jeg kan strekke meg ut fra med håp og mot og tillit?"

Oppholdet i klosteret skulle bli utfordrende. Stadig på ny fikk det fysiske arbeidet og det uvante kommunitetslivet ham til å se sin egen utilstrekkelighet og ufullkommenhet: "Hvor fort det lille fredens rom i mitt hjerte fylles igjen av steiner og søppel som faller ned fra alle sider ..." En dagbok fra dette oppholdet - The Genesee Diary, fra 1976 - viser oss et menneske som famler etter selverkjennelse og indre fred, samtidig som han blir mer og mer oppmerksom på lidelsen i verden. Det er gripende å lese denne dagboken, så bånn ærlig som den er. Og det blir spesielt sterkt fordi det er en lærer i psykologi som skriver.

Det er i perioden etter dette at hans rastløse sinn begynner å dvele ved tanken om han ikke skulle tilbringe tiden sammen med de fattige i Sør-Amerika. Men først vendte han tilbake til den akademiske verden ved Yale universitetet. Alt var likevel ikke ved det samme:

"Må jeg dra tilbake og undervise de velkledde, velhusede og velnærte," spør han seg selv og legger til nokså ulykkelig: "Finnes det ingen andre valg?"

Men han blir Yale noen år til. Så under sjokkerende protester fra kollegar og elever sier han opp stillingen ved Yale. Han vil leve blant de fattige i Sør-Amerika. Etter tre måneders intensivkurs i spansk ved en språkskole i Bolivia, slutter han seg til Maryknoll-misjonærene i Lima i Peru, for å arbeide tre måneder i et sogn i brakkebyen der. Jeg holder for tiden på å lese hans dagbok fra dette oppholdet, "Gracias! A Latin American Journal" fra 1983.

(fortsettes)