Å være del av et folkehav

Vi har aldri sett noe lignende i hjembyen min. 10.000 mennesker med fakler og roser, i stille vandring gjennom Gjøviks gater. Det var gripende og sterkt. En stille protest mot vanvidet, mot terror og frykt. Når folket tok gatene i går - i by etter by - sa de med hele seg et rungende nei til alt det morderen fra Oslo og Utøya står for. I det øyeblikket hadde all den ideologien han står for tapt. Det hadde den allerede når bomben og de første skuddene gikk av, men nå viste vi det - hele folket. Og alle som deltok i går viste med all tydelighet hvilket samfunn vi vil ha. Jeg er sikker på at de som ikke gikk - de som var forhindret på grunn av sykdom, alderdom eller jobb, stod sammen med oss, så vi var en hel nasjon samlet mot galskapen.

Det var godt å gå ved siden av kona mi og våre gode kurdiske venner - Salah, Mehri og Narin, for i toget var vi mange nasjonaliteter, og vi var alle nordmenn og AUF'ere.

Når USA ble angrepet sa president Bush: Vi vil slå tilbake! Vår statsminister viste en annen side, noe som krever større mot, enn hatet. Han viste at vi ikke vinner på den måten, men ved å gå kjærlighetens og demokratiets vei. Så viser vi da også for en hel verden at nordmenn og Norge er annerledes! Så annerledes av dagens amerikanske president sier at han ikke har sett noe lignende, og at dette er et eksempel for andre.

Så i dag er jeg stolt av å være norsk - som alle andre nordmenn er stolt av det. La oss fortsette å vise omsorg, omtanke for alle som i dag har det vondt. Det er nå sorgarbeidet for alvor tar til for mødre og fedre, søsken, besteforeldre, familie og venner til de drepte. Og glem ikke de som fortsatt kjemper for livet, de som er savnet og de som i år fremover må kjempe med ettervirkningene av det de har vært med på og sett - enten det var i Oslo eller på Utøya.