50 år siden Reformbaptistene så dagens lys i Russland

Denne måned er det 50 år siden en gruppe med pastorer fra ulike baptistmenigheter i Russland dannet en komite for å utfordre lederskapet i den russiske baptistunionen. Fire år senere, 18. september 1965, brøt denne grupperingen offisielt ut av baptistunionen og dannet sin egen unionen sammen med andre evangelikale kristne. Den direkte årsaken til splittelsen var at Baptistenes Allunionsråd besluttet å akseptere en rekke nye restriksjoner på kirkens virksomhet. Det ble sendt ut to direktiver som blant annet forlangte 'mindre forkynnelse og mindre vekt på åndelige plikter', som påla menighetsforstanderen å 'holde tilbake usunne misjons-foreteelser', ikke å tillate 'avvikelser i gudstjenesten ved å innby til omvendelse', å sørge for at 'dåp av unge i alderen 18-30 år begrenses til et absolutt minimum', osv. De som ikke ville godta direktivene, brøt med Allunionsrådet og gikk sammen under et nytt, uavhengig organ, 'Rådet for evangelisk kristne og baptister.' (EKB kirken) Denne kirken ble ikke godkjent av myndighetene, og lederne ble hardt forfulgt.

Disse baptistene ble også kalt for 'Reformbaptisene' og var etterkommere av de opprinnelige Oncken-baptistene. Deres modige leder, A.F Prokofiev, ble ganske raskt arrestert. Det ble også han som tok over etter Prokofiev, Boris Zdorovets. Den nye lederen Gennadij Krutsjkov (bildet) klarte å komme seg unna, etter et lite opphold i fengsel, mens den nye unionens sekretær, Georgij Vins ble arrestert og tilbrakte mange år i grusomme arbeidsleire for sin tros skyld. Gennadij Krutsjkov holdt seg skjult i 20 år med KGB stadig i hælene. Han døde 15 juli i 2008, 81 år gammel.

Fortsatt en undergrunnskirke

I 1966 var antallet Reformbaptister 155.000, og var da kanskje på sitt høyeste. I dag har tallet sunket til ca 20.000. Hovedårsaken til at tallet er så lavt i dag skyldes hovedsakelig at mange Reformbaptister har emigrert til andre land, særlig til Tyskland og USA. Et viktig nedslagsfelt for Reformbaptistene's aktivitet er et restaurert bedehus (vanlig benevnelse for baptistenes kirker i Russland) i Tula, lokalisert 200 km sør for Moskva. I oktober 2005 ble det holdt en stor og viktig konferanse her. Reformbaptistene holder fast ved det prinsippet som førte til at de organiserte seg, nemlig at staten ikke skal blande seg inn i indre anliggender i menighetene, og deres medlemmer blander seg heller ikke inn i statens anliggender. De anser seg selv fortsatt som en undergrunnskirke, og er også det i praksis i blant annet Sentral-Asia. På FB-siden: Martyrkirkens venner har jeg siden starten dokumentert en rekke tilfeller av forfølgelse av kristne i de sentralasiatiske landene. De som blir forfulgt i disse landene er i hovedsak Reformbaptister.

I siste nr av deres engelskspråklige nyhetsbulletin skriver de om deres vei som menigheter, og understreker at det er helliggjørelsens vei. Jeg kommer tilbake med utdrag av denne bulletinen senere. Det er Reformbaptistene jeg selv har hatt mest kontakt med gjennom årenes løp. Blant annet var jeg så heldig å få møte en av deres ledere for noen år siden, Peter Peters. Det gjorde et sterkt inntrykk å bli kjent med denne mannen, som så modig fulgte Kristus under så vanskelige kår i kommunisttidens Russland.

Samarbeidet mellom Den russiske baptistunioen (RUECB), og Reformbaptistene har bedret seg med årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, og det har skjedd mye legedom fra gamle sår dem imellom. Den russiske baptistunionen har 75.000 voksne medlemmer i 1.300 lokale menigheter og grupper.