Hellighetslengsel, del 2

"Det største behovet mitt folk har er at jeg lever et hellig liv."

Ordene tilhører Robert Murray McCheyne. Legg merke til at han skriver: jeg, ikke de.

Apostelen Peter setter det hele i rett perspektiv når han skriver, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

"Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede... Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer." (1.Pet 1,15-17 og 2,12)

Vi lever i en sterkt invidualistisk tid, som også preger de kristne. I møte med den tidlige kirkens historie har det vært til stor hjelp for meg å se den tyngdeforskyvningen som finnes der. Den tidlige kirken var mer opptatt av det som Det nye testamente omtaler som Kristi kropp, mer enn den enkelte troende.

I ortodoks tradisjon handler Kirkens hellighet om det å være Kristi kropp. Det er som Kristi kropp at Den treenige Gud har gjort sin hellighet tilgjengelig for den menneskelige natur. Hellighet er noe Gud eier, og denne helligheten kommuniseres til oss gjennom Kirken, som er Kristi kropp, gjennom Den Hellige Ånds gjerning.

Kristi kropp er primært Kristi menneskelighet, men den er også et apostolisk fellesskap, som Han har samlet rundt seg og forent med seg selv, og som er forlenget gjennom historien som den historiske Kristi kropp, som består av alle troende som er døpt inn i denne kroppen, fra generasjon til generasjon.

Denne kroppen, den synlige kirken på jorden, uttrykker på det historiske plan det som eksisterer i det himmelske, i Kristi inkarnerte person. Hellighet er primært en medfødt kvalitet som Kirken eier fordi den er Kristi person inkarnert. Apostelen Paulus uttrykker det slik i Ef 5,25-27:

"Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være."

Denne overføring av hellighet fra Kristus til det apostoliske fellesskap som er Kirken, blir erfart gjennom Den Hellige Ånd, som er gitt Kirken.

(fortsettes)