Eric Foley (bildet), pastoren jeg skrev om i går, som arbeider mye sammen med forfulgte kristne, setter ord på noe mange av oss føler på i dagens situasjon om hvordan vi skal presentere evangeliet for nye mennesker.
"Når vi evangeliserer er vi - med rette - opptatt av at de som lytter til oss virkelig har fått med seg at det hele dreier seg om gave fra Gud, og ikke noe de skal gjøre. Vi er opptatt av at de forstår at det er 100 prosent nåde, og 0 prosent gjerninger. Og så - i våre bestrebelser etter å sørge for at alt dette er tindrende klart, og ikke til å misforstå, bestemmer vi oss for å destilere prosessen ned til kun det helt essensielle i den forstand, at hvis det ikke er essensielt for frelsen, så taler vi ikke om det. Eller: Dersom vi snakker om det, så tar vi det ut av hovedsamtalen eller nedgraderer det."
Eric Foley har laget en liste over det vi nedtoner:
* Dåp: Ikke essensielt, tenker vi. Og potensielt er dette noe som skiller oss, så vi tar ikke dette opp som noe vi prioriterer i en slik samtale.
* Delta på gudstjenester: Ikke essensielt, tenker vi. Folk kan jo få seg til å tro at det å gå i kirka er det som gjør dem til kristne. Så vi bør være veldig forsiktige når vi bringer dette opp i samtalen. Tenker vi.
* Gjerninger? Definitivt, nei-nei! tenker vi. Ef 2,10 sier riktignok at vi er skapt for gode gjerninger, men å bringe det opp kunne jo føre til at folk tror at de må gjøre seg fortjent til frelsen.
* Omvendelse. Farlig terriorium, tenker vi. Vi trenger den der guddommelige sorgen-delen, men vi må være forsiktig så vi ikke gir folk den fikse ideen om at kan de fikse sine sønderbrutte liv, så vil deres relasjon til Gud også bli ordet. Så vi må ikke stresse dette med gjerninger igjen.
Noen som kjenner seg igjen i dagens forkynnelse?
Jeg tror Eric Foley er inne på noe veldig vesentlig når det gjelder en del av den forkynnelsen som presenteres i dag, hvor man har vannet ut det sanne bibelske evangeliet. Den apostoliske forkynnelsen viser hva som gjaldt i den første kristne tid, og den rekkefølgen ting skjedde i. Den er nemlig ikke likegyldig:
1. Omvendelse
2. Tro
3. Bli døpt
4. Motta Den Hellige Ånd.
Vi skal i neste artikkel se nærmere på hvordan ting henger sammen når det gjelder det bibelske begrepet frelse.
(fortsettes)
Det blir spennende å se om disipplene ville kjenne seg igjen i frelsen om dem var på jorden idag. Dem ville bli kastet ut av dem fleste menigheter når dem avslører at Guds ord tydelig viser at dem selv så frelsen som en vei av etterfølgelse med Dagelige fornyelse av frelsen og hele tiden arbeide på seg selv slik som Paulus. Tydelig at frelsen er en prosess der vårt eget blir mindre til veien som er Jesus blir alt. Se på hva dem første levde og fulgte så kommer spørsmål hvordan kunne vi forlate den første sunne lære til å følge den som behager egoismen. Hvem våger å snakke om den første sunne lære som er i Guds ord viser igjennom Paulus liv som også et ekte troens liv.Idag fordømmes dem som våger å vise første livs læren i Guds ord.
SvarSlettKan du også se på frafall at når man ikke følger Jesus som veien så kan frelsen bli borte.å stå framfor Gud med det gammle mennesket Adam å si at jeg fulgte ikke Jesus men sa ja til frelsen.Når man sier ja til Jesus så er det forpliktelser å rense hjerte så man blir mer og mer som han noe som er tøft arbeide dagelig resten av livet med å rense korset som man har på skuldrene som knuger oss med smerte til seieren ved Jesus hjelp.
SvarSlett