Troen alene, sa en del av reformatorene, men kan troen stå alene?
Frelse - rett forstått - handler om omvendelse, dåp, kirkemedlemskap, gjerninger som en frukt av omvendelsen - og handler ikke mindre om nåde enn troen selv. På en måte står troen alene, men troen består av flere komponenter.
Derfor - i stedet for å destilere alt ned til begrepet tro - er det slik at Skriften, Kirkefedrene og Reformatorene faktisk la ned en stor innsats i dette å se frelsen i den konteksten den står i, og alle de tingene som troen handler om.
En av Kirkefedrene, Gregorios av Nyssa, sa det slik: "tro er den eneste betingelsen ved omvendelsen, likevel handler sann tro om at omvendelsen går foran troen og den sanne troens frukt er kjærlighetsgjerninger. Omvendelse i seg holder ikke, men hjelper oss til å motta Kristi forsonings fordeler. Omvendelse er å vende seg bort fra sin synd, mens tro er å vende seg til Guds nåde. Sammen konstituerer de den ene avgjørende snuoperasjonen.
Den tidlige lutherske teologen Philip Melancthon sa at "omvendelse og tro er så uløselig sammenfiltret i Skriften at det er umulig å tildele den ene eller den andre en midlertidig eller logisk prioritet."
(fortsettes)
Takk, en fryd å lese om Kirkefedrene som vi trenger mer en noen gang, for vi er så fattig så veldig fattig idag men vet det ikke. før vi får høre om dem som har smakt Guds visdom og grenseløse kjærlighet..
SvarSlett