Her følger en ny del av serien om hvordan de ortodokse ser på Bibelen, og hvordan de leser den:
2. Å forstå Bibelen via Kirken
For det andre må vi motta og tolke Skriften via Kirken og i Kirken, ikke bare i lydighet, men kirkelig.
Det er Kirken, som sier til oss, hva som hører til Skriften. En bok er ikke inkludert i Den Hellige Skrift på grunn av den ene eller den andre særlige teori om dens datering og opphav. Selv om det for eksempel skulle bevises, at det fjerde evangelium i virkeligheten ikke var skrevet av Johannes, den disippel Kristus elsket, så ville ikke dette endre på det faktum, at vi ortodokse anser det fjerde evangelium som hørende til Den Hellige Skrift. Hvorfor? Fordi Johannesveangeliet er godkjent av Kirken og i Kirken.
Det er Kirken, som sier oss, hva som hører til Skriften, og det er også Kirken som sier oss, hvordan Skriften skal forstås. Da Filip møtte etiopieren, som sitter i sin vogn og leser Det gamle testamente, spør apostelen: 'Forstår du det du leser?' Og etiopieren svarer: 'Hvordan skulle jeg det når ingen veileder meg?' (Apg 8,30-31) Vi er alle i samme situasjon som denne etiopieren. Skriftens ord er ikke alltid selvinnlysende. Gud taler direkte til hjertet i hver eneste en av oss, når vi leser Bibelen. Lesningen av Skriften er en personlig samtale mellom den enkelte og Kristus; men vi har samtidig bruk for veiledning. Og vår veileder er Kirken. Vi gjør fullt bruk av vår egen, personlige forståelse, som vi har oppnådd ved Helligåndens hjelp; vi gjør fullt bruk av den moderne bibelforskningens resultater; men vi underlegger alltid vår private mening - hva enten den stammer fra oss selv eller vitenskapen - Kirkens fulle erfaring gjennom tidene.
Det ortodokse standpunkt oppsumeres i det spørsmål, man i den russiske Kirke stiller konvertitter under mottagelsesseremonien: 'Anerkjenner du, at Den Hellige Skrift må mottas og tolkes i overensstemmelse med den tro, som vi har fått overlevert av de hellige Fedre, og som Den hellige ortodokse kirke, vår Mor, alltid har bekjent og fortsatt bekjenner seg til?'
Vi leser Bibelen personlig, men ikke som isolerte individer. Vi leser som medlemmer av en familie, Den ortodokse kirkes familie. Når vi leser Skriften, sier vi ikke 'jeg' men 'vi'. Vi leser i fellesskap med alle de andre lemmer på Kristi kropp, som finnes i alle deler av verden og til alle tider. Den avgjørende prøve, det avgjørende kriterium for vår forståelse av, hva Den Hellige Skrift inneholder, er Kirkens bevissthet: Bibelen er Kirkens bok.
(fortsettes)
På bildet ser vi metropolitt Kallistos Ware som holder foredrag i en ortodoks kirke.
En spændende serie.
SvarSlettTakk for det. Det synes jeg også! Metropolitt Ware har en god evne til å gjøre ting forståelig.
SvarSlett