Ortodoks skriftforståelse, del 4

Her følger en ny del av artikkelen til metropolitt Kallistos Ware (bildet) om ortodoks skriftforståelse:

Hvor skal vi begynne for å finne fram til 'Kirkens bevissthet'? Det første skritt er å se, hvordan Skriften brukes i gudstjenesten. Særlig hvordan bibellesningene er utvalgt til de forskjellige festene. Vi må også konsultere Kirkefedrenes verker og se på, hvordan de fortolker Bibelen. Vår ortodokse måte å lese Bibelen på er således både liturgisk og patristisk. Og dette er langt fra lett å gjennomføre i praksis, for vi har få ortodokse kommentarer til Skriften på engelsk og andre vestlige språk; og de fleste kommentarer av vestlig opprinnelse benytter ikke denne liturgiske og patristiske tilnærming.

Hva vil det si å tolke Skriften liturgisk ifølge den måte, som brukes ved Kirkens fester? La oss, for eksempel se, på de lesninger fra Det gamle testamente, som er utvalgt til aftengudstjenesten for Marias bebudelse. Det er tre tekster:

1.Mos 28,10-17 - som er beretningen om Jakobs drøm om en stige, som rekker fra jorden til himmelen. Esek 43,27-44,4, som er profetens syn av Jerusalems tempel med de lukkede porter, hvorigjennom kun fyrsten kan passere; og endelig Ord 9,1-11, som er et av de store visdomsstykkene av Det gamle testamente, som begynner med at 'Visdom bygger huset'.

Som deres utvelgelse til Bebudelsesfesten peker på, skal alle disse tekster da forstås som profetier, som henviser til Inkarnasjonen ved Jomfruen: Maria er Jakobs stige, i det hun leverer det kjød, den inkarnerte Gud tar på seg; Maria er den lukkede port, som, den ene blant kvinner, har født et Barn og dog er forblitt jomfru; og Maria leverer det hus, som Kristus, Guds visdom (1.Kor 1,24) tar til Sin bolig. - Når vi på denne måten undersøker valget av lesninger til de forskjellige festene, oppdager vi i bibelfortolkningen lag, som på ingen måte er innlysende ved første gangs lesning.

La oss ta et annet eksempel; den Store og Hellige Lørdags kveldsgudstjeneste, første del av Påskens våkenatt. Her er det ikke mindre enn 15 lesninger fra Det gamle testamente. Lesningenes rekkefølge presenterer oss for de bærende elementer i bibelhistorien og understreker samtidig den dypere mening i Kristi oppstandelse. Første lesning er 1.Mos 1,1-13, Skapelsesberetningen; Kristi oppstandelse er en ny skapelse; Fjerde lesning er Jona boken i sin helhet; profetens tre dager i hvalfiskens buk er en foregripelse av Kristi oppstandelse etter tre dager i graven (jfr Matt 12,40). Sjette lesning beretter om, hvordan isralittene går over Det røde hav (2.Mos 13,20-15,19) som foregriper Påskens nye overgang, hvorved Kristus går fra døden til livet, (jfr 1.Kor 5,7;10,-1-4). Den siste lesningen er historien om de tre hellige barn i ildovnen (Dan 3), som er enda en "type" eller profeti om Kristi oppstandelse fra graven.

Dette er resultatet av å lese Bibelen kirkelig, i Kirken og med Kirken. Når vi studerer Det gamle testamente på denne måten, og vi tar Fedrene til hjelp, oppdager vi over alt tegn, som peker fram mot Kristi og Gudsmoderens mysterium. Når vi leser Det gamle testamente i lyset av Det nye testamente, og Det nye testamente i lys av Det gamle testamente, slik som Kirkens kalender oppfordrer oss til, så oppdager vi enheten i Den hellige skrift. En av de beste metoder til å finne forbindelser mellom Det gamle- og Det nye testamente er å benytte en god bibelordbok. Den kan ofte si oss mer om Skriftens betydning enn noen egentlig tekstkommentar.

(fortsettes)