Ortodoks skriftforståelse, del 5

Her følger femte del av artikkelen til metropolitt Kallistos Ware (bildet) om ortodoks skriftsyn:

3. Kristus, Bibelens hjerte

Det tredje element i vår skriftlesning er, at denne må være sentrert om Kristus, kristosentrisk. Bibelens bøker utgjør et sammenhengende hele, fordi de alle er kristosentriske. Frelsen ved Messias er det sentra tema, som forener dem. Han er "den røde tråd" som løper gjennom Skriftene, fra den første til den siste setning. Vi har allerede vært inne på, hvordan Kristus forutsies på sidene i Det gamle testamente. Mye moderne, kritisk bibelforskning i Vesten har anlagt en analytisk synsvinkel, som splitter de enkelte bøker opp i forskjellige kilder. De ledd, som binder disse sammen, rives av, og Bibelen reduseres til kun å være en rekke grunnleggende elementer. I denne fremgangsmåten er det avgjort noe verdi. Men vi må nødvendigvis se på enheten såvel som forskjelligheten i Bibelen, på dens altomfattende endemål, såvel som på de spredte tilløp. Ortodoksien foretrekker alt i alt den syntetiske lesning fremfor den analytiske, fordi vi oppfatter Skriften som et sammenhengende hele, hvor Kristus er Dèn, som forener alt.

Vi er konstant på utkikk etter det punkt, hvor Det gamle- og Det nye testamente stemmer overens, og det finner vi i Jesus Kristus. Ortodoksien legger en særlig vekt på den fortolkningsmetode, som kalles 'typologisk', med dèn utskilles det i hele Det gamle testamente 'typer' på Kristus, henvisninger til og symboler på Hans verk. Et markant eksempel på dette er Melkisedek, konge og prest i Salem, som byr Abraham brød og vin (1.Mos 14,18), og som fortolkes som en type på Kristus, ikke bare av Kirkefedrene, men også i Det nye testamente (Hebr 5,6 og 7,1). Et annet eksempel er, som vi har sett, den måte, hvorpå Det gamle testamentes overgang forutsetter dèn i Det nye testamente; Israels befrielse fra Farao ved Det røde hav foregriper vår befrielse fra synden gjennom Frelserens død og oppstandelse. - Det er denne fortolkningsmetode, vi skal anvende på hele Bibelen. Hvorfor er f.eks lesningene fra 1.Mosebok i siste halvdel av påskefasten dominert av Josef? Hvorfor leser vi i Den Hellige Uke fra Jobs bok? Fordi Josef og Job lider under skyld; og på den måten er de typer på eller forutskikkelser av Jesus Kristus, hvis uskyldige lidelse Korset Kirken markerer. Det hele henger sammen.

En bibelsk kristen er en, som overalt i Skriften, hvor han enn leser, finner Kristus på hver eneste side.

(fortsettes)