Ortodoks skriftforståelse, del 6

Her følger sjette del av artikkelen til metropolitt Kallistos Ware om ortodoks skriftforståelse:

4. Bibelen er personlig

"Han som er ydmyk i sine tanker og opptatt av åndelig virke, han vil, når han leser Den Hellige Skrift, sette lesningen i relasjon til seg selv, og ikke til sin neste," sier en tidlig kristen asketisk forfatter i kristne Østen, Hl. Markus munken. Som ortodokse kristne må vi overalt i Skriften holde utkikk etter en personlig forbindelse. Vi skal ikke bare spørre: 'Hva betyr dette?', men snarere: 'Hva betyr dette for meg?' Skriften er en personlig dialog mellom Frelseren og meg: Kristus taler til meg, og jeg svarer ham. Dette er det fjerde kriterium i vår bibellesning.

Jeg må betrakte alle beretningene i Skriften som deler av min egen, personlige historie. Hvem er Adam? Navnet Adam betyr 'menneske', og således er beretningen om i 1.Mosebok om Adams fall også en beretning om meg. Jeg er Adam, det er meg Gud taler til, når Han sier til Adam: 'Hvor er du?' (1.Mos 3,9) 'Hvor er Gud?', sier vi ofte. Men det riktige spørsmål er dèt Gud stiller til Adam i oss alle: 'Hvor er du?'

Når vi i beretningen om Kain og Abel leser Guds ord til Kain, 'Hvor er Abel, din bror?' (1.Mos 4,9), så er også de ordene myntet på oss, hver enkelt av oss. Hvem er Kain? Det er meg selv. Og Gud retter sitt spørsmål til oss alle: 'Hvor er din bror?'

Veien til Gud består i kjærlighet til andre mennesker, og det er ingen annen vei. Når jeg støter min bror bort, bytter jeg ut Guds bilde i meg med Kainsmerket og fornekter grunnleggende min egen menneskelighet.

(fortsetter)