- Alzheimer er skilsmissegrunn

Pat Robertson (bildet) har nok en gang kommet med kontroversielle uttalelser. Denne gangen hevder han at om ektefellen får Alzheimer så er det skilsmissegrunn!

Som om sykdom skulle være det. Innfor Gud og med vitners nærvær lover man jo å holde sammen i gode og onde dager, til døden skiller en ad.

Men Robertson mener at Alzheimer er ensbetydende med at den som rammes av denne sykdommen er "levende død". Det er en absurd påstand. Min mor fikk Alzheimer. Vi mistet henne gradvis, men hun var likevel min mor. Og innimellom fikk vi god kontakt med henne. Besøkene på aldershjemmet kunne være vanskelige og tunge, men innimellom var de også fylt av glede, masse humor og tilstedeværelse. Mor sluttet aldri å være mor. Takket være familie, venner og pleiere beholdt hun verdigheten ved det å være menneske til siste slutt. Hun var hele tiden mor og svigermor.

Selvsagt er ikke sykdom skilsmissegrunn. Som om livet bare består av de gode dagene. Når man gifter seg så lover man også å være ektefelle også i de onde dagene. Trofasthet kjennetegner det gode ekteskapet. Det betyr også at man deler livet når det går i motbakke - helt til døden skiller de to ad.

Hvordan er det mulig å forene et slikt syn som Robertson forfekter med kristen tro? Skulle vi ikke holde sammen med et menneske man kanskje har vært gift med i 20-30 år, når denne ble syk? Er det også slik at man bare skal gå fra hverandre når sykdom rammer på annen måte? Dette synes jeg bare er kvalmende egoisme.

Jeg håper mange kristenledere tar avstand fra slike uhyrlige påstander som Pat Robertson kommer med. Det eneste han oppnår er å legge ei ny tung bør til de som allerede har tungt å bære. I stedet burde han kommet med gode råd for hvordan livet kan leves i motbakker.

Se også:

http://www.k-s.no/artikkelside/article/73438