Den første Shalom-relasjonen Bibelen taler om, skildrer relasjonen mellom Gud som skaper, og mennesket.Jeg blir alltid så grepet av å lese skapelsesberetningen, når vi kommer til det stadium at mennesket er skapt ferdig i sin ytre form, og så leser vi at Gud blåser "livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel". (1.Mos 2,7) Selv om teksten ikke sier dette, så forestiller jeg meg at Gud bøyer seg ned og blåser livets ånde inn i det. Og jeg ser for meg mennesket som trekker pusten, og reiser seg, strekker armene ut i det flommende solskinnet.
Den andre shalom-relasjonen er også relatert til skapelsen:
"Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde ... Så skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem." (1.Mos 1,26-27)
Dette betyr at mennesket har fått en slik likhet med Skaperen at de to kan kommunisere med hverandre. Mennesket har en slik høy verdi for Gud at Skaperen vil ha et forhold til mennesket. Samtidig innebærer dette at vi skal være et bilde på Gud, vi skal være Guds avbilde. Og Han setter mennesket til å råde over skaperverket, med samme ansvar og kjærlighet som Han selv har til sitt skaperverk.
Adam er skapt av jordens mold.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar